Glede i sør over luftkrig i nord

Det er full krise i det nordnorske samarbeidet etter at det Ap-styrte fylkesrådet i Troms allierer seg med Høyre-kommunen Evenes kommune i kampen om å få basen.

Irritasjonen i Nordland og Bodø retter seg først og fremst mot Troms fylkeskommune fordi de på denne måten svekker sjansene til Bodø om å få basen. Nå er konfliktnivået mellom sør og nord i Nordland så høyt at det kan bli vanskelig å si hva som kan bli utfallet av den ordkrigen som nå pågår.

Les også: Full politisk krig i Nord-Norge

Det er alvorlig når Høyre står mot Høyre i Nordland. Også Ap i Troms og Nordland står mot hverandre. Her påføres sår som blir vanskelig å lege. Spørsmålet er hvor svekket det berømte nordnorske politiske samarbeidet nå blir.
Og det må være lov å stille spørsmålet om man i nord har levd på en illusjon om at samarbeidet politisk i nord er så solid som alle har likt å snakke om. Er alt egentlig et spill for galleriet, altså at samfunnet i Nord-Norge bidrar til å tildekke motsetninger mer enn å fremme samarbeid og utvikling?

For å få fram litt av retorikken i slike lokaliseringsstrider kan en bruke rektor Aarbakke ved Universitetet i Tromsø, som i går snakka i går om planene for et overvåkingssenter for Barentshavet. Der han slo han fast at Tromsø skulle ha hovedansvaret, mens Bodø og Vardø kunne få tilført funksjoner.

Altså, det advares mot å ha alternative planer. Dette er et bilde på hva som skjer når noe nytt skal bygges opp.

Les også: Troms vil ha Evenes

Og Bodø satser jo på å få universitet, med rette, til Tromsø sin store irritasjon. Derfor kan en i Bodø ikke si så mye når nå Universitetet i Tromsø setter i gang utdanning av siviløkonomer. Problemet er jo, når en ser det utenifra:

Bodø og Tromsø kjemper om den samme begrensede studentmassen. Overetablering, på grunn av regional konkurranse, kan jo fort bli dyrt.

Ofoten og Vesterålen er nå tettere knyttet gjennom Lofast, og nå kommer Hålogalandsbrua, som knytter regionen tettere sammen. Denne positive utviklingen i regionen gir økt selvtillit, og da vil man ri på denne utviklingen ved å tenke større og utfordre etablerte storbyer og institusjoner.

Les også: Økt flystøy på Ørlandet med JSF

Ofoten og Vesterålen, sammen med den nordlige delen av Lofoten, har fått et tettere forhold, og det nye kommunikasjonsmønstret gjør at det også er aktuelt å se mot Sør-Troms. Men også i en slik region vil det jo bli et spørsmål om hvem som skal sitte i førersetet. Det er lite trolig at det blir for eksempel Bardu, men for Troms handler det om å bygge allianser, og nå har det tatt det første skrittet, og de hyllers sikkert for dette i Nordre-Nordland.

Det er selfølgelig at Evenes få lov til å slåss for egen utvikling, og man må gi kommunen kreditt for det trykket de har lagt ned i flybase-saken. Når det gjelder aggressivitet for å vinne en sak, har storebror Bodø noe å lære. Utviklingen i dag går fort, og det holder ikke for bodøværingene å argumentere med at byen har hatt flybase i 60 år, eller si at dette er en uvennlig handling. Her må de komme med bedre argumenter, særlig når en vet at flystøyen fra de nye flyene er kontroversiell.

Delegasjonen fra Troms og Evenes vil ikke få noen løfter fra forsvarsministeren når de møter henne. Besøket blir mer en politisk markering. Men den store spenninga framover blir hvordan Bodø vil svare etter at de har kommet seg av sjokket fra nord. Nå må de gi svar på hva som vil skje med den nye flystripa som må bygges for å hindre at folk blir plaget av flystøyen fra de nye jagerflyene.

Og mens Bodø arbeider med å finne ut hvordan de skal svare på utfordringen, og et nordnorsk samarbeid ligger nede for telling, er Ørland allerede i gang med å smi mens jernet er varmt.