Oslo åpner 150-årsjubileet for Knut Hamsuns fødsel med gateteater og utendørsstunt inspirert av forfatterens gjennombruddsverk «Sult».
Begivenheten finner sted på Hamsuns dødsdag 19. februar, forteller Catrine Telle, kunstnerisk leder for nasjonens Hamsun-jubileum og påtroppende sjef for Oslo Nye Teater.
Utendørsscene
Og naturligvis er St. Olavs plass blinket ut som utendørsscene for skuespillerne, som skal gjenskape tidskoloritt, stemninger og glimt fra boken
For det var der, i en leilighet på St. Olavs plass, drømmekvinnen Ylajali bodde og hjalp den forkomne dikterspiren, hovedpersonen i Hamsuns «Sult», med å åpne de nederste og vanskeligste knappene i blusen hennes.
Opptrinnet i Ylajalis leilighet hører til det beste i litteraturen vår, mente noen kritikere da boken kom ut første gang i 1890.
Catrine Telle har ennå ikke avgjort hvem som skal spille den vakre. Men på åstedsbefaring har hun vært, og sett seg ut en leilighet med balkong på St. Olavs plass. Leiligheten er i privat eie og bebodd, men balkongen vil hun gjøre mye for å få låne til åpningsarrangementet.
Les også:
Ryddet plass
Oslo konsentrerer jubileet om «Sult» fordi hovedstaden, 1880-årenes Kristiania, er ramme for boken.
– Mange tror «Sult» handler om sult. Men dikterspirens hungerspinsler er ikke det vesentlige. Det vesentlige er striden han kjemper for anerkjennelse, verdighet og sosial respekt. På vei ned mot avgrunnen blir ønsket hans om verdighet så sterk at han ikke får seg til å ta imot hjelp. Det er tragisk, men også morsomt, sier Telle.
Les også:
Komikken ligger naturligvis i de kreative påfunn, forstillelser, løgner og rollespill den pinte tyr til for å pynte på fasaden og gi inntrykk av at han er på vei opp, ikke ned.
Regissøren Yngve Sundvors regi av «Sult» på Nationaltheatret for snart ti år siden, husker Telle som den beste iscenesettelsen hun har sett av boken, nettopp fordi regissøren også fanget humoren.
Men også Henning Carlsons filmatisering fra 1966 med Per Oscarsson i hovedrollen har brent seg fast i hukommelsen:
– Det var stor film, sier Telle, som selv har regissert både film og teater.
Alle til Rådhusplassen
Balkongen Catrine Telle har sett seg ut på St. Olavs plass, kan ses helt fra Rådhusplassen. Dit er det planen at Ylajali og de øvrige rolleskikkelse fra alle utendørsscenene i sentrum etter hvert skal samles og avslutte åpningen med stuntaktige scener fra boken, som ryddet plass i verdenslitteraturen for Hamsun.
Mange mener «Sult» har sterke selvbiografiske innslag fra forfatterens strev i Kristiania vinteren 1889 da han kjempet med å få sving på Sult-manuset.
Foreløpig er bare Rådhusplassen, St. Olavs plass og Sehesteds plass der Gyldendal-huset ligger, blinket ut som scener for hovedstadens jubileumsåpning.
– Men også Egertorget og Oslo S kan bli aktuelle, forteller Telle, som har fått en matprodusent til å servere varm, gratis suppe til publikum under forestillingen.
Skaket samtiden
Catrine Telle har nok stoff å ta av når «Sult» skal bearbeides. Boken skaket mange i samtiden med sine vanviddsskildringer og uhyrlige blasfemi – eller «nydelige Gudsbespottelser», som forfatteren selv mente han hadde prestert.
– Det villeste raseri mot himmelen som jeg ennå har sett på trykk, skrøt Hamsun i et brev.
Men han dempet og strammet inn raseriet i senere utgivelser av boken.
Dermed skulle vel muligens litt moderert blasfemi kunne tåles å høres på Rådhusplassen, 118 år etter at den ble formulert.
Catrine Telle bekrefter overfor NTB at hun har frihet til å gjøre hva hun vil for å få fasong på kalaset, så lenge hun ikke bruker mer penger enn budsjettert.
Og hun godtar at de fire Hamsun-verkene «Markens grøde», «Landstrykere, »På gjengrodde stier” og «Sult» skal danne ramme for jubileene som går av stabelen fra februar til september 2009 i Oslo, Lom, Hamarøy og Grimstad.