Bodø-ordfører Ida Pinnerød er svært skuffet i dag. Hun går glipp av 200 arbeidsplasser når Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) forblir på Rygge ved Moss.
– Dette er i strid med Stortingets vedtak fra 2012. GIL skulle vært flyttet til Reitan allerede i 2014. Dette er et feigt valg, og jeg ønsker å utfordre Stortinget på dette. Regjeringen har ansvar for å gjennomføre Stortingets vedtak, sier Pinnerød.
Hun minner også om at regjeringen ikke har flertall for langtidsplanen slik den ligger nå.
– Beveger seg i feil retning
Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland reagerer regjeringen anbefaler å videreføre Luftforsvarets ledelse og Forsvarets støttesenter for elektronisk krigføring på Rygge. I tillegg foreslå regjeringen å flytte Luftforsvarets 339-skvadron med Bell 412-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge flystasjon.
– Det er tydeligvis legitimt å bruke Forsvaret som distriktspolitikk i sør, men ikke nord.
Ifølge selskapet Rygge sivile lufthavn vil 1.000 arbeidsplasser gå tapt når Moss lufthavn Rygge stenger 29. oktober.
(artikkelen fortsetter under)
Forsvarets nye NH90-helikoptre har kostet flere milliarder kroner. Her er et NH90 avbildet sammen med KV «Svalbard» under en demonstrasjon i Ålesund.
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvarets mediesenter– Slik det ser ut nå skal Forsvaret i nord bestå av operative enheter. Men det er viktig å kunne landsdelen for å ta de riktige avgjørelsene. Å beholde ledelsen i Luftforsvaret på Rygge er å bevege seg i feil retning, mener Norvoll.
- Les også:
Bodø-ordfører Ida Pinnerød er imidlertid fornøyd med at pengene for salget av dagens flyplass, er øremerket ny flyplass og rullebane i Bodø.
Ap ønsker bredt forlik
Lederen av Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt (Ap) sier til NTB at hun ønsker en bred enighet om forsvarspolitikken, og vil arbeide for et bredt forlik på Stortinget.
– Vi har ikke tatt stilling til de enkelte basene som foreslås nedlagt. Dette må vi gå nøyere gjennom og se på den enkelte avgjørelse. Men det er ingen tvil om at Forsvaret må styrkes på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Denne regjeringen sa i 2012 at de ønsket en «massiv økning» i landmilitær evne. Nå er det langt mellom ord og handling, sier Huitfeldt.
