Gamle arter reddet – kresne ganer jubler: – Heller det enn kobebiff

Nordmenn har fått øynene opp for mørt kjøtt i gamle norske kuraser. Det gleder blant andre kjendiskokk Arne Brimi.

Kalv på bodin gård

Nordlandsku, eller Sidet trønderfe – som rasen også heter – er en utrydningstruet rase. Men i løpet av ti år har rasen nesten sett en dobling.

Foto: Dina Danielsen

I 1990 ble det registrert 252 avlskyr av gamle norske kuraser i Norge.

I 2020 hadde det økt til 4320.

Veksten har vært stor, og bare de siste 10 årene har antallet doblet seg viser en rapport fra Nibio.

Årsaken? Nordmenn liker mørt kjøtt.

Nordlandsfe på gården til Ole Martin Bolstad  i Hattfjelldal
De gamle kurasene i Norge var nemlig på vei til å bli utryddet.
Nordlandsfe med kalv i Hattfjelldal
De er mindre enn nye kuraser som har blitt avla frem i ettertid.
Nordlandsfe i Hattfjelldal
Det betyr mindre melk. Mindre kjøtt. Og mindre penger.

Til nå har det vært et prosjekt for ildsjeler å bevare de gamle rasene for videre generasjoner.

Derfor er det flere som jubler over at rasene nå øker i popularitet.

Mer miljøvennlig

Kubonde Ole Martin Bolstad er en av dem.

– Det er viktig. Både på grunn av historien de representerer, men også fordi egenskapene deres kanskje skiller dem fra de mer moderne rasene.

På gården sin i Hattfjelldal har Ole Martin Bolstad rundt 40–50 kyr. Han har valgt å satse på de gamle kursene.

På gården sin i Hattfjelldal har Ole Martin Bolstad rundt 40–50 kyr. Han har valgt å satse på de gamle kurasene.

Foto: Ole Martin Bolstad

De gamle kurasene er småvokste, og kan leve av neste bare å beite ute.

– Hovedmålet er å drive en produksjon på mest mulig på egne ressurser. Jeg bruker lite kraftfor både i melke- og kjøttproduksjon.

Dette gjør den mer miljøvennlig.

I tillegg lever kua lengre, er mindre utsatt for sykdom og har mørere kjøtt på grunn av kortere muskelfibre.

– Det er en annen kvalitet på kjøttet kua produserer, og hun er også viktig å ta vare på for fremtiden.

Forsker på mørheten

Nina Sæther, fagleder ved norsk genressurssenter ved Nibio, har forsket på mørheten tli de gamle kurasene.

– Jeg tror de gamle rasene dekker et marked hos noen forbrukere som ikke de store aktørene dekker, sier hun og legger til:

– En liten pilotstudie fra 2005 hvor man hadde 17 slakt av de gamle rasene, viste at det bare var to slakt som ikke var møre.

Sidet trønderfe og nordlandsfe

Sidet trønderfe og nordlandsfe har økt mest av de gamle rasene med over 1800 dyr.

Foto: Anna Rehnberg / NIBIO bildearkiv

Hun forteller at bestanden har vokst jevnt de siste 30 årene.

– De siste ti årene har det relativt sett tatt av, sier Sæther.

Nibio skal nå forske videre på blant annet mørheten. I mellomtiden får tidligere studier og rykter tale for seg.

– En del forbrukere og topp-kokker har erfart at dette kjøttet er både godt og mørt.

Et ansvar for bønder og kokker

Og en av de som går foran er kjendiskokken Arne Brimi.

Arne Brimi

Arne Brimi ble for alvor kjent på slutten av 90-tallet da han var med i Tv-programmet «Gutta på tur».

Foto: Ådne Riis Hallås / NRK

– Vi kokkene har sammen med bøndene i Norge en stor oppgave i spre en bedre forståelse for hva vi faktisk kan produsere og kvaliteten av det, sier Brimi til NRK.

Selv har han hatt fokus på det i 40 år.

– Det kua produserer er fenomenalt. Urfe har de møre kvalitetene vi leter etter i godt kjøtt, sier Brimi.

Den japanske kjøttrenden Kobebiff regnes av mange som verdens beste biffkjøtt.

Mesterkokken fra Vågå velger når som helst de gamle norske kurasene heller enn kobebiff.

– Selvsagt velger jeg heller gamle norske kuraser enn kobebiff. Jeg kjenner ikke nok til produksjonen av kobebiff, men jeg kjenner den norske kua, sier Brimi.

Helt unike melkeproteiner

De gamle kurasene gir ikke bare godt kjøtt.

Det viser seg at melka fra disse dyrene har melkeproteiner som gjør at det blir mer og bedre ost av melka.

– Det er et bevis på det man alltid har sagt: kua kan ha egenskaper vi ikke vet om vi har bruk for i morgen, sier Nina Sæther i Nibio.

Vestlandsk Fjordfe

Vestlandsk Fjordfe har økt fra 426 individer i 2011 til 1018 individer i 2020.

Foto: Anna Holene / NIBIO bildearkiv

For bonden i Hattfjelldal passer de gamle kurasene perfekt inn i gårdsdrifta. Men han innrømmer at produksjon av kommersielle norske kuraser, som norsk rødt fe, antagelig ville vært mer lønnsomt.

– Med dagens system kan det hende det hadde lønnet seg økonomisk å drive med andre raser, sier Bolstad.

– Men det er noe med å være føre var og ta vare på de dyrene som er i stand til å variere produksjonen mer ut ifra ressursene.