Gamle arter reddet – kresne ganer jubler: – Heller det enn kobebiff

I 1990 ble det registrert 252 avlskyr av gamle norske kuraser i Norge.

I 2020 hadde det økt til 4320.

Veksten har vært stor, og bare de siste 10 årene har antallet doblet seg viser en rapport fra Nibio.

Årsaken? Nordmenn liker mørt kjøtt.

De gamle kurasene i Norge var nemlig på vei til å bli utryddet.

De er mindre enn nye kuraser som har blitt avla frem i ettertid.

Det betyr mindre melk. Mindre kjøtt. Og mindre penger.

Til nå har det vært et prosjekt for ildsjeler å bevare de gamle rasene for videre generasjoner.

Derfor er det flere som jubler over at rasene nå øker i popularitet.

Mer miljøvennlig

Kubonde Ole Martin Bolstad er en av dem.

– Det er viktig. Både på grunn av historien de representerer, men også fordi egenskapene deres kanskje skiller dem fra de mer moderne rasene.

De gamle kurasene er småvokste, og kan leve av neste bare å beite ute.

– Hovedmålet er å drive en produksjon på mest mulig på egne ressurser. Jeg bruker lite kraftfor både i melke- og kjøttproduksjon.

Dette gjør den mer miljøvennlig.

I tillegg lever kua lengre, er mindre utsatt for sykdom og har mørere kjøtt på grunn av kortere muskelfibre.

– Det er en annen kvalitet på kjøttet kua produserer, og hun er også viktig å ta vare på for fremtiden.

Teknobonde slipper kyrne ut i bymarka – turgåerne må ta hensyn, mener forsker

Forsker på mørheten

Nina Sæther, fagleder ved norsk genressurssenter ved Nibio, har forsket på mørheten tli de gamle kurasene.

– Jeg tror de gamle rasene dekker et marked hos noen forbrukere som ikke de store aktørene dekker, sier hun og legger til:

– En liten pilotstudie fra 2005 hvor man hadde 17 slakt av de gamle rasene, viste at det bare var to slakt som ikke var møre.

Hun forteller at bestanden har vokst jevnt de siste 30 årene.

– De siste ti årene har det relativt sett tatt av, sier Sæther.

Nibio skal nå forske videre på blant annet mørheten. I mellomtiden får tidligere studier og rykter tale for seg.

– En del forbrukere og topp-kokker har erfart at dette kjøttet er både godt og mørt.

Et ansvar for bønder og kokker

Og en av de som går foran er kjendiskokken Arne Brimi.

– Vi kokkene har sammen med bøndene i Norge en stor oppgave i spre en bedre forståelse for hva vi faktisk kan produsere og kvaliteten av det, sier Brimi til NRK.

Selv har han hatt fokus på det i 40 år.

– Det kua produserer er fenomenalt. Urfe har de møre kvalitetene vi leter etter i godt kjøtt, sier Brimi.

Den japanske kjøttrenden Kobebiff regnes av mange som verdens beste biffkjøtt.

Mesterkokken fra Vågå velger når som helst de gamle norske kurasene heller enn kobebiff.

– Selvsagt velger jeg heller gamle norske kuraser enn kobebiff. Jeg kjenner ikke nok til produksjonen av kobebiff, men jeg kjenner den norske kua, sier Brimi.

Bodø/Glimt vil leggje fotballstadion på matjord: – Tåpeleg

Helt unike melkeproteiner

De gamle kurasene gir ikke bare godt kjøtt.

Det viser seg at melka fra disse dyrene har melkeproteiner som gjør at det blir mer og bedre ost av melka.

– Det er et bevis på det man alltid har sagt: kua kan ha egenskaper vi ikke vet om vi har bruk for i morgen, sier Nina Sæther i Nibio.

For bonden i Hattfjelldal passer de gamle kurasene perfekt inn i gårdsdrifta. Men han innrømmer at produksjon av kommersielle norske kuraser, som norsk rødt fe, antagelig ville vært mer lønnsomt.

– Med dagens system kan det hende det hadde lønnet seg økonomisk å drive med andre raser, sier Bolstad.

– Men det er noe med å være føre var og ta vare på de dyrene som er i stand til å variere produksjonen mer ut ifra ressursene.

Norsk seterdrift er trua. No kan ho verte sett på liste for kulturarv

«Kokkeliv»-Astrid om lønna til bøndene: – En trussel for norsk landbruk