– Vil koste 55 milliarder å fjerne forfallet

Statens vegvesen har regnet og funnet ut at det vil koste 55.000.000.000 kroner å ruste opp fylkesveiene i Norge.

Fylkesvei 911 i Vesterålen

Slik ser det ut på fylkesvei 911 i Vesterålen i Nordland. I fjor anmeldte bøndene som bruker veien fylkesråden til politiet.

Foto: Dan Henrik Klaussen / NRK

Anslaget har Statens vegvesen kommet frem til i samarbeid med fylkeskommunene og rapporten legges frem som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP).

– Det har ikke vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene. Konsekvensen er at man ikke har klart å forhindre at forfallet har økt, heter det i rapporten.

Fylkesveinettet er på totalt 44 200 kilometer og over tid har det gradvis oppstått et betydelig forfall, mener Statens vegvesen.

Det er knyttet stor usikkerhet til overslaget på 55 milliarder. Oppgraderingen er derfor anslått til å koste minimum 45 milliarder kroner og maksimum 75 milliarder kroner.

– Må ha penger

Regionvegsjef Torbjørn Naimak

Regionvegsjef Torbjørn Naimak.

Foto: Gerd Elise Martinsen / NRK
Tove Bjørkmo

Fylkesråd Tove Mette Bjørkmo i Nordland.

Foto: Espedal, Jan Tomas / Aftenposten

Regionveisjef i Nordland, Torbjørn Naimak, er glad for at etterslepet på veiene nå er tallfestet.

– Nå vet vi hvor utfordringene er størst, sier han.

Han innrømmer at det må en ekstraordinær innsats til for å ta fjerne forfallet.

– Hvis man skal ta igjen dette her, handler det bare om hvilke midler man får. Det ligger klart i dagen at dersom man skal ta igjen etterslepet så trengs det mer penger, mener Naimak.

Nordland er verstingen

Rapporten viser at det er relativt store forskjeller mellom fylkeskommunene rundt behovet for oppgradering av veistandarden. Behovet er størst i Nordland som har landets største etterslep med 7,8 milliarder kroner.

– Det er ikke unaturlig at Nordland, som det fylket med desidert mest fylkesvei, også har det største etterslepet. Med 4122 kilometer fylkesvei, og med nesten 70 kilometer av det i tunnel og mer enn 20 kilometer over bruer, blir utfordringen stor for oss, sier fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo (Ap).

Hun mener det er to hovedårsaker til at fylkeskommunen henger etter.

– For det første viser det at bevilgningene til veivedlikehold fra Kommunal- og regionaldepartementet over lang tid ikke har vært store nok. For det andre viser det at de 1.500 kilometer med riksvei vi overtok fra staten i 2010 hadde en betydelig dårligere standard enn vi ble forespeilet.

(artikkelen fortsetter under)

Bønder anmelder fylkesråden

Manglende vedlikehold og asfaltering av fylkesvei 911 i Bø i Vesterålen fikk bøndene i bygda til å se rødt.

Forfall i alle fylker

Men Nordland er ikke alene. Behovene er store også i Hordaland (6,5 mrd. kroner) Troms (5,8 mrd. kroner) og Møre og Romsdal (5,6 mrd. kroner).

Statens vegvesen beskriver konsekvensene av forfallet som sammensatte. Det påpekes at konsekvensene avhenger av hvilke vegobjekter det gjelder, og hvor på vegnettet forfallet har skjedd.

– Forfall kan påvirke både trafikksikkerhet og framkommelighet negativt. Det er også dårlig økonomi å la tilstanden bli så dårlig at det vil kreve mer omfattende og dyrere tiltak for å sette veiobjektene i stand igjen, heter det i rapporten.

Vil be om mer penger

I Nordland vil fylkesråden for samferdsel nå be staten om mer penger.

– Fylkeskommunen har arvet mye gammel moro som vi må betale for. Jeg kommer til å ta kontakt med samferdselsministeren for fortelle at de må legge friske penger på bordet slik at vi kan få ryddet opp på veiene vi overtok fra dem, sier Bjørkmo.

Rapporten viser at det er tunnelene og bruene som er de dyreste enkeltprosjektene.

For 14 av tunnelene på fylkesveinettet i Nordland er kostnadene på over 25 millioner kroner per tunnel. Desidert størst er etterslepet på Svartistunnelen og Straumdaltunnelen, begge langs fylkesvei 17 som fylkeskommunen overtok fra staten i 2010. I disse to tunnelene er etterslepet estimert til henholdsvis 190 og 125 millioner kroner.