Fylkesrådsleder: Innovasjon Norge har blitt en «sentraliseringsmaskin»

Tomas Norvoll (Ap) ber regjeringen endre Innovasjon Norge sånn at distriktene får mer penger. Han er lei av det «dyttes mer og mer inn der det er mest fra før».

Lauvøy

Det må mer penger til innovasjon i distriktene for å unngå fraflytting, mener Tomas Norvoll. Her fra Lauvøy i Steigen.

Foto: Billy Jacobsen / NRK

Distriktene taper kampen om pengepotten til Innovasjon Norge.

Det mener fylkesrådslederen i Nordland.

Han har sett på tallene for fjoråret, og reagerer på at nesten halvparten av alle midler som Innovasjon Norge ga ut gikk til de største byregionene.

Det er veldig dumt, for da får man ikke så mye næringsutvikling i distriktet.

Regnskapet viser at Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim mottok 49 prosent av de nasjonale virkemidlene i fjor, sier Norvoll.

– Nordland mottok 3 prosent av virkemidlene, sier han.

– Distriktsfylkene Hedmark, Oppland og Buskerud, Østfold og Telemark opplever også den samme minimale satsingen fra regjeringen. Dette er svært uheldig for næringslivet i store deler av Distrikts-Norge. En prioritering vi ikke kan godta.

Stort behov

Innovasjon Norge får opp mot 10 prosent av pengene fra fylkeskommunene.

For Nordlands del mellom 60 og 80 mill. i året, forklarer Norvoll.

De pengene skal brukes i her i fylket. Resten er såkalte nasjonale midler. De konkurrerer regionskontorene om på et vis, og kan brukes hvor som helst.

– Selv med pengene som kun kan brukes her, så er man likevel der at det bare er 3 prosent av totalen som kommer bedriftene i Nordland til gode.

– Det har aldri vært så stort behov, samtidig som vi aldri har hatt så lite å hjelpe oss med, konstaterer fylkesrådslederen.

Tomas Norvoll, Nordland fylke, fylkesrådsleder Nordland, fylkesrådet, arbeiderpartiet

Tomas Norvoll vil ha mer penger til distriktene.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Sentraliseringsmaskin

Et sentralt begrep her er innovasjonshøyde.

Det høres litt vanskelig ut, men er egentlig ganske enkelt.

Det handler om at de prosjektene man gir støtte til, skal inneholde veldig mye forskning og kunnskap. Det gjør at det er sentrale, tunge innovasjonsmiljøer som blir vinnerne.

– Det en fordel å være stor og sterk og ligge nært de store universitetene. Den type bedrifter har vi ikke så mange av i distriktene, sier Norvoll.

Samtidig har man langt på vei tatt bort det som heter regionale utviklingsmidler.

Enkelt forklart: midler som skal komme vedkommende fylke til gode.

Resultatet er at Innovasjon Norge blir en «sentraliseringsmaskin», mener han.

– Da har vi et apparat som starter som er distriktspolitisk virkemiddel. Men som nå har blitt en sentraliseringsmaskin som bare dytter mer og mer inn der det er mest fra før.

– Nå har jeg en klar forventning om at man rydder opp i dette.

– Er det ikke rettferdig at kommunene med de tyngste miljøene, også får mest?

– Problemet er at du får en selvforsterkende effekt. Slik at de som har kommet lengst får et enda større forsprang. Da får du en utvikling der det blir vanskeligere å utvikle næring i distriktene. Og vi vil opplevde enda større utfordringer med befolkningsutvikling.

Vil regionalisere pengepotten

Norvoll sier at fylket har et godt samarbeid med Innovasjon Norge i Nordland.

Men at de er «litt i samme båt som oss». Måten ting fungerer på nå, gjør rett og slett at det er storbyregionene som har et fortrinn, sier Norvoll.

– Jeg er opptatt av å snu dette.

Løsninga mener Norvoll er å gi Innovasjon Norge en annen type oppdragsbrev.

Og regionalisere midlene.

– At du sier; «så mye skal faktisk brukes i Nordland».

Har en annen struktur i distriktene

Monica Ahyee er direktør for Innovasjon Norge i Nordland.

Hun sier at Innovasjon Norge skal stå for næringsutvikling i hele landet.

Monica Ahyee

Monica Ahyee, direktør for Innovasjon Norge i Nordland.

Foto: Ola Helness

Men medgir at høy innovasjonsgrad kan være en distriktspolitisk utfordring.

– Det er ikke tvil om at ordningene på noen måter passer bedre for sentrale strøk. Det har jo å gjøre med at innovasjonsmiljøene kanskje mangler litt ute i distriktene.

Ahyee peker på at Innovasjon Norge forvalter skattebetalernes penger.

Er det de beste og mest innovative bedriftene som skal få støtte? Eller skal man fokusere på distriktspolitikk, og det å beholde arbeidsplasser og folk ute i regionene?

Det blir et spørsmål for politikerne.

– Det er klart at vi har en annen næringsstruktur i distriktene enn i andre deler av landet.

Reduksjon i regionale midler

Ahyee er enig i at det hadde vært bedre for distriktene om de hadde fått flere midler fra departementet som var øremerka regionen.

Hun peker, som Norvoll, på at fylkene før hadde regionale midler til disposisjon.

– Før fikk Nordland for eksempel 150–200 millioner fra regjeringa. Det gjorde at vi også kunne ta ned innovasjonsgraden til regionalt nivå. Det hjalp utrolig mye i distriktene.

Denne type overføring har gått kraftig tilbake.

– I år har vi vel bare fått 70–80 millioner til å støtte bedriftene.

Nybø: Ikke enig

Nærings- og fiskeridepartementet avviser at det er så dårlig stilt som Norvoll gir uttrykk for.

Departementet har sendt NRK en lang rekke tall som de mener viser hvordan Nordland ikke kommer dårligere ut sammenlignet med andre fylker i Norge.

Iselin Nybø på pressekoferanse om regjeringsutvidelse, regjeringen solberg

Næringsminister Iselin Nybø (V) er ikke enig i framstillingen til Norvoll.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Ser man på totalen av alle tilsagn under Innovasjon Norge, mottok Nordland 8 prosent i 2019, skriver de i en e-post.

Næringsminister Iselin Nybø (V) mener tallene totalt sett viser at nordnorske bedrifter er flinke til å ta i bruk de virkemidlene som finnes, og at Nordland og andre distriktsfylker ikke kommer dårlig ut som brukere av Innovasjon Norges virkemidler.

– Næringslivet i Nord-Norge gjør det også godt på forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Regjeringen ser kontinuerlig på forbedringsmuligheter, fortsetter Nybø.

– Vi arbeider nå med oppfølging av den helhetlige gjennomgangen av virkemiddelapparatet som ble ferdigstilt i begynnelsen av 2020.

Du kan lese alle tallene fra departementet i faktaboksen under:

Mener Nybø tilslører

Tomas Norvoll mener Iselin Nybø tilslører sakens realiteter og ber henne ta problemstillingen på alvor.

– Det regjeringen her argumenterer med er at det er helt greit at Nordland skal ha tre prosent av tilsagnene, fordi næringslivet har mulighet til å ta opp lån. Egentlig er det utrolig at statsråden ikke tar på alvor at det er en kraftig og systematisk skjevfordeling av tilskuddene, noe som bidrar sterkt til sentralisering, sier han.

Norvoll minner Nybø om at fylker som Nordland og Møre og Romsdal mange fiskere.

– Det er fiskeflåten som er største mottaker av lavrisikolån i Nordland. Dette er lån Innovasjon Norge tjener penger på. Vi kan jo sammenligne dette med at jeg måtte låne 2 millioner for å kjøpe hus, og har en lønn på 500.000 kroner. Det betyr ikke at jeg har blitt 2,5 millioner kroner rikere når det meste av dette er lån.

– Egentlig er det utrolig at statsråden ikke tar på alvor at det er en kraftig og systematisk skjevfordeling av tilskuddene, noe som bidrar sterkt til sentralisering, konkluderer han.