Riksantikvaren frykter at viktige kulturminner og kunnskap om 2. verdenskrig snart skal være borte.
Sammen med klima- og miljøminister Tine Sundtoft har riksantikvar Jørn Holme derfor sendt et brev til alle landets kommuner med en oppfordring om å starte et registrerings- og formidlingsarbeid av kulturminner fra krigen.
– Om fem år vil det ikke være noen krigsvitner igjen til å fortelle om det som skjedde. Vi har dårlig tid, og ønsker å løfte fram krigens kulturminner før det er for sent, sier Holme til NRK.
Så langt har det ikke blitt gjennomført noen landsomfattende registrering av disse kulturminnene, fortsetter han.
– Det har vært et visst fokus på tyske militærstillinger, typiske kystfort, men det er viktig at også andre deler av historien blir fortalt. Det gjelder også det som kan være vondt og vanskelig.
- Les også:
– Viktig
Bakgrunnen for oppfordringen, er at det i år er 75 år siden 2. verdenskrig startet i Norge, og 70 år siden landet igjen ble fritt.
I brevet til kommunene, oppfordres det til samarbeid, slik at man får registrert, formidlet og markert kulturminner som nå står i fare for å havne i glemmeboken.
– Generasjonen som opplevde krigen, er i ferd med å falle fra, og det er viktig at de ufortalte historiene blir dokumentert, uttaler Tine Sundtoft i en pressemelding.
– Ikke godt nok fortalt
Holme forteller at man allerede har fredet de synlige sporene etter krigsfangeleiren på for eksempel Øvre Jernvann i Narvik, hvor flere hundre fanger ble drept under krigen.
– Når vi nå snakker om motstandskamper og sabotasjeaksjoner, så er det deler av historien som kanskje ikke har blitt godt nok fortalt, som for eksempel aksjonen i Glomfjord.
– Har krigshistorien i Nord-Norge havnet litt i skyggen?
– Det har vært et veldig fokus på sabotasjeaksjoner i Sør-Norge. Det er viktig at motstandskampen løftes fram i hele Norge, og det håper vi at dette arbeidet kan bidra til, avslutter Holme.
- Les også: