Advarer mot svekket beredskap på redningshelikoptrene

Ledelsen ved 330 Skvadronen advarer nå om at de snart ikke lenger vil klare å opprettholde full beredskap ved samtlige stasjoner i Norge. Årsaken er alvorlige og omfattende tekniske problemer med Sea King-helikoptrene.

– Sea Kingen begynner å bli gammel, og det blir stadig mer krevende å holde den i lufta. Det største problemet i dag er mangelen på reservedeler, og den høye tidsbruken for å skru på så gamle maskiner, sier skvadronsjef Svein Tore Pettersen ved 330 Skvadronen til NRK.no.

I snart 40 år har Sea Kingen vært vår fremste livredder. Men nå er de gamle sliterne i ferd med å falle fra hverandre. Den store slitasjen gjør at skvadronsjefen ved 330 frykter for døgnberedskapen ved de seks redningsbasene i Norge. Risikoen for at Sea Kingen ikke kommer seg i lufta på redningsoppdrag er derfor til stede. Den absolutte limit er nå nådd, mener skvadronsjefen. Lievel vil han ikke betegne situasjonen som alvorlig.

Svein Tore Pettersen, skvadronsjef i 330 i Bodø

BEKYMRET: Svein Tore Pettersen er bekymret at seakingene er for gamle til å holdes i lufta.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Vi står ikke overfor en systemkollaps. Men systemet er gammelt, og vi kan få problemer med å opprettholde beredskapen på seks baser samtidig over tid. Vi kan komme dit at enkeltbaser vil være uten beredskap. Det er et reelt scenario vi må være forberedt på, sier Pettersen.

Et av to i drift

Den norske redningsskvadronen 330 er stasjonert på seks baser med til sammen 12 Sea King-helikoptre. Men bare halvparten av helikopterne er klar for oppdrag. De seks andre gjennomgår kontinuerlig vedlikehold og utbedringer på grunn av slitasje. For å opprettholde beredskapen må minimum seks av de tilsammen 12 helikoptrene være i drift.

Det er veldig sjelden at begge helikoptrene er i operativ stand. I gjennomsnitt var maskin nummer to klar i bare ti prosent av tiden, sier skvadronsjefen på 330.

Produseres ikke lenger

Sea Kingen produseres ikke lenger, og det blir stadig vanskeliegre å få tak i reservedeler. Dette har fått flere land til å fase ut Sea Kingen. Australia har akkurat faset ut sine, og England og Tyskland er i ferd med å gjøre det samme. Når dette er fullført om få år vil det være Norge, India, Pakistan og Egypt igjen.

Det stilles ganske strenge krav til 40 år gamle flymaskiner.

– De største problemet er at mange reservedeler ikke produseres lenger. Dette gjelder også kritiske komponenter. Helikoptrene må repareres internt i Norge, enten på Kjeller eller på skvadronene. Vi bruker mye tid og ressurser på å jakte på deler rundt om i flyverdenen, sier Pettersen.

Flytter redningsheisen flere ganger i uka

Mangel på reservedeler gjør at redningsheisen ofte må byttes mellom helikoptrene. En prosess som har fått betegnelsen kannibalisering.

– Vi har få reservedeler, og må disse må flyttes fra maskin til maskin for å klare å opprettholde beredskapen. Vi flytter deler fra en maskin som står på ettersyn over til en operativ flymaskin. Når vi skal bytte disse maskinene igjen, må vi flytte delen tilbake til det operative helikopteret. Denne flyttingen gir også slitasje både på delen og på personellet som må bruke tid på å flytte rundt på brukbare deler, sier skvadronssjefen.

Teknisk leder Stein-Rune Haugen ved 330 Skvadronen avd Bodø

Teknisk leder Stein-Rune Haugen ved 330 Skvadronen avd Bodø.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Teknisk leder Stein-Rune Haugen ved 330 Skvadronen avdeling Bodø sier redningsheisene i perioder flyttes fra den ene til den andre maskinen opptil flere ganger i uka.

–Hver gang vi skal bytte beredskapshelikopter må vi også flytte over heisen. I perioder skjer slike flytteprosesser av heiser flere ganger i uka. Det medfører en masse arbeid, både med skruing og oppdatering av loggkort og vedlikeholdsdatasystemer, sier Haugen.

Sprekkdannelser

Men også sprekkdannelser er et problem på de snart 40 år gamle redningshelikoptrene.

– Vi sliter med sprekkdannelser. Dette er en kjent problemstilling i systemet, som er varslet om flere ganger sier skbadronssjef Svein Tore Pettersen.

Sea Kingen sprekker på noen faste punkter, og det er såkalte struktursprekker det er snakk om.

– For eksempel der som girboksen er festet til skroget. Når den sprekker tar det lang tid å reparere, sier skvadronsjefen.

Frykter ikke for sikkerheten

Problemet er at de 40 år gamle helikopterne skulle vært utskiftet for flere år siden, men politikerne har fortsatt ikke bestemt seg. Det er nå satt en frist for 2020 til at Sea Kingens erstattere skal være på plass. Redningstjenesten er underlagt Justisdepartementet. Her er de klar over den store slitasjen på Sea Kingen.

STATSSEKRETÆR TERJE MOLAND PEDERSEN

Statssekretær Terje Moland Pedersen.

Foto: NRK

– Norge er et av de rikeste landene i verden, med betydelig aktivitet langs kysten vår. Hvordan kan vi være bekjent av å ha en redningsskvadron med nedslitte maskiner som kan utgjøre en risiko for sikkerheten?

– Sikkerheten er ikke svekket på de helikoptrene som er i drift, men maskinene er gamle, og det betyr at vi stadig har inne helikoptre til vedlikehold. Vi har i dag 6,4 helikoptre i drift til enhver tid. Det er en mer anstrengt situasjon enn vi kunne ønske. Det betyr at vi tid tider kan ha litt nedetid på basene, sier statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) til NRK.no.

Likevel er han ikke bekymet for sikkerheten.

– Jeg har kontalt med skvadronen hver uke, og har ennå ikke mottatt en tilbakemelding på at det har oppstått en kritisk situasjon, sier han.

Han er ikke bekymret for mangelen på reservedeler.

– Vi er i dialog med fabrikken Augusta Westland i England som produserte Sea Kingen. De har sagt at de vil kunne forsyne oss med reservedeler fram til at maskinene skal tas ut av tjeneste i 2020, sier han.

– Ikke hyllevare

Det er usikkert hvilket helikopter som skal erstatte Sea Kingen. Her har politikerne fortsatt ikke klart å bestemme seg.

– Dette er en prosess som tar tid og det er snakk om store investeringer. De helikoptrene vi skal kjøpe er ikke hyllevare. Planen er å komme til Stortinget i vår med en proposisjon hvor vi skisserer behovene og kostnadsrammen, sier Moland.

Et urovekkende signal

Anders B. Werp

Anders B. Werp.

Foto: Vilde Mikkelsen / NRK

Opposisjonen på Stortinget synes ikke situasjonen rundt på landets redningsskvadroner er like betryggende.

– De er et urovekkende signal skvadronssjefen kommer med. Justisdepartementet bør snarest iverksette tiltak med å få fortgang i anskaffelsen av nye helikopter. Om nødvendig leie inn helikoptre for å opprettholde en tilfredsttillende og god redningstjeneste, sier Anders B. Werp.

Video Slitte redningshelikoptere

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt