Frykter næringa vil bli rasert

Hopp til innhold

Ute i havgapet på Værøy i Lofoten er daglig leder hos fiskeprodusenten Lofoten Viking, Arne Mathisen, bekymret for fremtiden. To måneder har gått siden den russiske importstansen av blant annet norsk fisk startet, men Mathisen er minst like bekymret for de synkende sildekvotene.

– Næringa vil i praksis bli rasert. I dag er det kun noen få sildeanlegg igjen og både de og fiskerne har store problemer, sier Arne Mathisen.

– Permitteringer blir hverdagen

Mengden sild som tas opp av havet og leveres til norske anlegg stuper. Samtidig går Russlands forbud mot import av norsk fisk nå inn i sin tredje måned.

– Selv om kvoten er lav blir det sannsynligvis vanskelig å få solgt silda til en god pris når det største og best betalende markedet er tatt bort, sier Mathisen.

Nå er næringen bekymret for fremtiden til sildeprodusentene i nord, og varsler flere permitteringer i årene som kommer.

– Permitteringer vil nok bli en større del av hverdagen i framtida. Dette er et betydelig slag for den sildenæringen, sier styreleder Gunnar Domstein i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening til nrk.no.

Norge solgte i fjor sild til Russland for om lag 1,7 milliarder kroner. Men at markedet nå er stengt, betyr lite dersom det ikke er fisk å selge. I fjor anbefalte forskerne et uttak på drøye 619.000 tonn. I år var tallet redusert med en tredel. Mathisen frykter at man til slutt skal ende med en nullkvote.

Les også: Slik skal dei stogge Putin sin fiskenekt
Les også: Må finne andre markeder for laksen

– Man kan selvfølgelig ikke drive med sild hvis det ikke er noe uttak, det sier seg selv.

– Stor oppfinnsomhet

Domstein i FHL mener små kvoter er mer alvorlig enn Russlands importstopp.

– Det er mye mer dramatisk enn markedsforhold til Russland. Det er lettere å finne nye marked enn å finne mer fisk i havet, sier Domstein. Han ser likevel ikke like mørkt på framtida som Mathisen på Værøy.

– Det er en stor oppfinnsomhet i næringen, og jeg tror vi skal klare å omstille oss. Det mange nå gjør er å konsentrere seg om filetproduksjon til EU-markedet. De fleste vil klare å tilpasse seg andre marked og andre produkt enn det vi ellers ville ha produsert, sier han.