I Norges lengste fylke Nordland skal to politibåter dekke en kystlinje på over 14 000 kilometer, eller om lag en fjerdedel av Norges totale kystlinje.
Disse båtene befinner seg på henholdsvis Lurøy og Herøy. I tillegg disponerer politiet i Brønnøy en åpen båt som ikke er uniformert.
Og tallene er ikke stort bedre i resten av landet. En oversikt som NRK har fått oversendt fra Politidirektoratet viser at politiet har 26 egne båter på sjøen i sommer, over hele landet. Av disse er tre innleid.
Politiet har i tillegg syv båter på henger, og disponerer noen ressurser fra blant annet Statens naturoppsyn.
- Se en oversikt nederst i denne saken.
– Må gjøres noe med
Tallene får landets største landsdekkende interesseorganisasjon for fritidsbåtbrukere til å reagere.
– Dette er en situasjon som det bør gjøres noe med. Politiet får stadig flere arbeidsoppgaver på sjøen, nå sist med sjekke at folk overholder flytevestpåbudet, sier kommunikasjonssjef Geir Giæver i Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF).
Han mener politikerne nå må sørge for bedre beredskap langs kysten.
– Fra veien vet man at politiets tilstedeværelse har en preventiv effekt. Konsekvensen av at politiet ikke er til stede kan være flere lovbrudd på sjøen, noe som kan utgjøre en fare for liv og sikkerhet, sier Giæver, som samtidig presiserer at han tror båtfolk flest gjør så godt de kan for å overholde regelverket.
- Les også:
– Uheldig
Politioverbetjent Tom Giertsen, som holder til i Sandnessjøen, medgir at de ikke får gjort kontroller ofte nok.
– Det er uheldig at politiet, som er en akuttetat, er såpass dårlig stilt for å gjøre en jobb på sjøen. Vi prøver å ta unna det vi klarer, men noen oppdrag blir nedprioritert på grunn av mangel på kapasitet, sier han.
Giertsen sier mange oppdrag ikke blir utført, på grunn av båtmangelen.
– Ingen av de to båtene vi har er særlig sjøsterke, så vi kommer oss ikke ut dersom været ikke er bra. Hvis vi skal ha med oss mer enn to folk, er disse båtene altfor små. En større båt har stått investeringsplanen lenge, men vi har ikke funnet rom til å prioritere det.
Han forteller videre at politiet bruker flere hundre tusen kroner i året for å leie inn hjelp. Ofte må de be om skyss med redningsskøytene eller rett og slett ta ferge.
- Les også:
– Burde hatt flere båter
Også Rolf Erik Steffensen, daglig leder i Redningsselskapet Nordland, mener det betenkelig at politiet ikke har flere båter.
– Jeg hadde selvfølgelig gjerne sett at politiet hadde nok båter tilgjengelig. Det er mye båter, også fritidsbåter, som går i området. Bodø er for eksempel en stor havneby. Det er kommet flere påbud og lover som båtførerne må følge, derfor er synlighet på sjøen viktig, sier Steffensen.
Ingen politibåt i Salten
Hos Salten politidistrikt har de ingen egen båt, noe som vanskeliggjør kontrollaktiviteten, forteller miljøkoordinator Per Thomassen.
Folk som råkjører på for eksempel vannskuter løper derfor liten sjanse for å bli tatt – med mindre det blir gjort på direktesendt fjernsyn.
– Vi har ikke hatt anledning til å gjøre noen kontroller med tanke på flyteplagg i båt, sier Thomassen.
Han er kjent med at det er få politibåter som er i aktiv tjeneste i Nord-Norge.
– Andre politidistrikt er nok i samme situasjon. Uten egen båt, har det nok blitt slik at man kanskje har prioritert andre ting på land enn kontroller på sjøen.
– Hvis dere hadde hatt politibåt, ville dere da ha gjennomført kontroller på havet?
– Vi hadde da i alle fall hatt muligheten til det. Så må det også ses i forhold til øvrig aktivitet med tanke på hvordan det eventuelt skulle prioriteres.
- Les også:
– Blir kun stikkprøvebasert
Politiinspektør Ole Petter Parnemann, som er ansvarlig for politiets båttjeneste i Politidirektoratet, sier at det er opp til det enkelte politidistrikt å vurdere behovet for politibåt opp mot politidistriktets andre oppgaver, og de ressursene distriktet disponerer.
– I vurderingene vil selvsagt lokale utfordringer være sentrale, men også om det finnes annen, egnet sjøressurs i distriktet som ved behov kan benyttes – som for eksempel brannvesen, taxibåt, kystvakt eller redningsskøyte.
Han sier de i år, som tidligere, vil gjennomføre en evaluering av båtsesongen for å se om det er rom for forbedringer.
– Klarer politiet å håndheve lov og orden på havet slik politibåtdekningen er per nå?
– Det ligger i sakens natur at politiets håndheving av regler, som bare utgjør en del av vår sjøtjeneste, kun blir stikkprøvebasert og leilighetsvis utført, samt lokalt meget varierende, da vår kystlinje som kjent er lang.
28 omkom i fjor
Geir Giæver i Kongelig Norsk Båtforbund forteller at det i fjor var 28 personer som omkom i fritidsbåtulykker.
Han tror tallet kan reduseres om man iverksetter flere tiltak. Foruten flere politibåter, mener kommunikasjonssjefen blant annet at en egen havarikommisjon for fritidsbåter må på plass.
– Ulykker med fritidsbåter må undersøkes på lik linje med yrkestrafikken på sjøen, fastslår han, og viser til at det er Havarikommisjonen for Sjøfart som er pålagt å undersøke ulykker og dødsfall knyttet til yrkestrafikk i dag.
– De har også mulighet til å undersøke fritidsbåtulykker i henhold til regelverk og mandat, men har ikke ressurser til dette. Derfor blir ikke fritidsbåter prioritert.
- Les også:
– Viktig å kartlegge
Giæver mener det ikke holder med politiets rutinemessige undersøkelser for å kartlegge fakta, ansvar og skyld.
– En egen havarikommisjon er viktig for å få fram et faktagrunnlag som kan tilrettelegge for gode politiske tiltak og bedre regler på sjøen. Stadig flere får seg båt, så dette er en svært aktuell problemstilling.
I dag bestemmer kommunestyrene hvilke fartsgrenser man skal ha på sjøen, noe som kan gjøre det utfordrende for båtfolk å vite hvilke fartsgrenser som egentlig gjelder, fortsetter han. Selv mener Giæver det bør settes et eget høyhastighetssertifikat.
– Vi tar opp disse tingene med Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, og ønsker å sette press på politikerne for at disse tingene blir løst.
Andre ressurser, fra blant annet SNO, er ikke tatt med i oversikten.