Frykter konsekvensene av økt havforsuring

Rapporten er utarbeidet av forskere ved Uni Research Klima i Bergen, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen, og ser nærmere på utviklingen av havforsuring i perioden 1981 til 2013.

Rapporten viser at sjøvannet i Norskehavsbassenget og Grønlandshavet har blitt 0,13 og 0,07 pH-enheter surere. Det betyr at havområdene har blitt rundt 30 prosent surere i løpet av de siste 30 årene, skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

– Det høres kanskje ikke så mye ut, men økningen kan gi store problemer for livet i havet, sier seksjonsleder Eva Degré ved direktoratets marine seksjon.

Hun er svært bekymret over funnene i rapporten, og mener årsaken til endringene er klimagasser i atmosfæren, som havet tar opp.

– Så lenge vi ikke reduserer utslippene våre av co2, frykter jeg at trenden bare vil fortsette.

– Spesielt

Grønlandshavet og Norskehavet inneholder rundt 1 prosent av alt menneskeskapt karbon som er tatt opp i verdenshavene til nå, selv om dette området bare utgjør 0,3 prosent av det globale havvolumet, ifølge Miljødirektoratet.

Forsker Ingunn Skjelvan ved Uni Research er prosjektansvarlig for rapporten, og forteller at det man nå registrerer i havet er unikt i historisk sammenheng.

– Co2-utveksling mellom hav og atmosfære er en naturlig prosess. Men den voldsomme økningen vi har sett siden vi begynte med fossilt brensel, er unik i historisk sammenheng, også hvis man ser det over mange hundre tusen år.

Skjelvan beskriver de kjemiske endringene i havet som store.

– Det som kanskje er spesielt, er at forsuringen skjer raskere i våre nordlige farvann enn det vi finner globalt. Grunnen til det er blant annet at kaldt vann er mer sensitivt for økte konsentrasjoner av karbondioksid i atmosfæren.

Kan redusere overlevelsen hos viktige arter

Forskerne er fremdeles usikre på hva de nøyaktige konsekvensene av havforsuring kan bli, men Skjelvan peker på at dette blant annet kan føre til svekket kalkdannelse og redusert overlevelse hos viktige nøkkelarter.

– I Norge har vi et havforsuringsovervåkningsprogram i regi av Miljødirektoratet. Mer forskning vil være viktig for å følge utviklingen videre, og forstå konsekvensene, avslutter Skjelvan.