Frykter for livet til kjæresten og andre homofile i Uganda

På asylmottaket i Sandnessjøen sitter en ugandisk mann som har kjempet de homofiles rettigheter i hjemlandet. Han valgte å flykte fordi han fryktet for livet etter pøbler knuste kontoret kampen ble drevet fra.

– Både jeg selv og et stort antall av mine venner har blitt trakassert, arrestert på gaten og avhørt av politiet i årevis. En nær kollega av meg ble drept, forteller Gerald Sedongo (36).

Til slutt begynner han å spørre seg selv om det var verdt det.

– Etter innbruddet følte jeg at en stor del av livet mitt ble tatt fra meg. Det var ikke et simpelt tyveri. De hadde vært på jakt etter informasjon og de hadde stjålet alle datamaskinene. Hele mitt liv som aktivist, privat og offentlig, var på datamaskinen min.

Gerald Sentongo følte seg ikke trygg noen steder, verken hjemme, på gaten eller blant folk.

– Livet som aktivist er viktig så lenge du er i live. Ikke når du er død, og ikke når du er i fengsel. I fengsel har de brakt deg til stillhet. Man må unngå fengsel og holde seg i live. Da kan du gjøre alt arbeidet du vil hvor som helst i verden, sier en ugandiske homoaktivisten.

Asylavtale skal utredes

Denne uka har det vært vanskelige forhandlinger om en ny asylpolitikk mellom regjeringa og deres samarbeidspartnere KrF og Venstre. Et av stridstemaene i forhandlingene om asylpolitikken er at reglene for å gi asyl til homofile og konvertitter skal harmoniseres mer med EU. I dag varslet regjeringen at de vil ha en utredning dagens praksis. Når utredningen er klar skal partiene møtes til nye forhandlinger.

I går kunne biskopen i Sør-Hålogaland bispedømme ønske velkommen til Norge en iraner som har fått opphold etter å ha konvertert. Mannen fikk først avslag av norske myndigheter og har kjempet en årelang kamp. Nå øyner han nytt håp.

– Jeg håper regjeringen vil gi lettere opphold til personer som er forfulgt på grunn av religion eller seksuell legning, sier biskop Tor B. Jørgensen til NRK.no.

(artikkelen fortsetter under)

Frykter for kjæresten

Den homofile mannen fra Uganda har fått opphold i Norge, men frykter for kjæresten som fortsatt lever i landet som nylig gjorde det ulovlig å være homofil.

– Han lever i frykt. Dersom media finner ut om vårt forhold, vil de offentliggjøre hans legning, sier Gerald Sentongo.

• Les også:
• Les også:

Det kan innebære at den homofile utstøtes fra familien og mister jobben.

– Familiebåndene er sterke i Uganda. Hvis du mister dette båndet er ingenting lenger verdt noe. Han kan selvsagt også bli arrestert, trakassert og miste privatlivet sitt og jobben. Arbeidsmarkedet i Uganda er veldig homofobisk, sier Sentongo.

Nå som situasjonen i hjemlandet er så tilspisset, er det klokt å ligge lavt, samtidig som du prøver å komme deg vekk.

– Folk som mener de har grunn til å frykte for sin sikkerhet, bør forlate landet, sier Sentongo.

• Les også: Artikkelen er slettet
• Les også: Ugandas homofile har låst dørene

– Mye hykleri

Homohatet i Uganda er hykleri i sin høyeste form, ifølge homoaktivisten.

– Religiøse mennesker skyver Bibelen framfor seg. De plukker ut en linje og ignorerer resten, sier han til NRK.no.

I februar 2013 fikk han asylsøknaden sin innvilget. Det siste året har han bodd på asylmottaket mens han venter på å bli bosatt i en kommune. Kampen for de homofile i Uganda skal han fortsette med.

– Da jeg kom hit var jeg redd for at jeg ikke kunne fortsette med denne jobben. Mine venner i LLH, sa jeg kunne gjøre arbeidet mitt uansett hvor i verden jeg er. Jeg trenger ikke være i Uganda. Du kan være en stemme for de stemmeløse, men i en annen del av verden hvor du er trygg, sier han til NRK.no.

• Les også: Kritisk til norsk bistandskutt i Uganda
• Les også: Vil gjennomgå hele bistandssamarbeidet med Uganda

Avis navnga 200 homofile

Men selv om han er trygg i Norge, er tankene et helt annet sted. Denne uka signerte Ugandas president Yoweri Museveni en lov som innebærer at homofile risikerer livsvarig fengsel. Dagen etter kom tabloidavisen Red Pepper på gaten med en førsteside som sier at den navngir landets «200 homotopper».

– Jeg ringer hjem flere ganger i uken og bare snakker. Det er nok for dem til å føle at jeg faktisk følger opp livet deres og fortsatt bryr meg om dem, sier han.