Fiskere frykter at raudåtefiske skal ødelegge livsgrunnlaget deres – krever full stopp

Kystfiskerne er bekymret på grunn av fiske etter raudåte nær kysten. Havforskerne sier de har kontroll.

Fisker. Leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil. hav. sjark. Fiskebåt. Klepp. Gul jakke.

Leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil frykter at fiske av raudåte vil gå ut over livsgrunnlaget til fiskere langs kysten.

Foto: Privat

– Det vil være umulig å skille ut torsk- eller annen yngel. Vi frykter en kraftig neddreping av villfisklarver, sier leder i Norges Kystfiskarlag Tom Vegar Kiil.

I 2019 åpnet regjeringen for forsøksfiske på hoppekrepsen raudåte. Han mener at fisket nå skjer så nært kysten at de krever full stopp av fisket.

– For å kunne leve av den fornybare ressursen som fisken i havet er, er du avhengig av at det er bærekraftig, sier han.

Kiil viser til utfordringene med å beholde MSC-godkjenningen på norsk torsk, han tror fiske etter raudåte vil forverre problemet.

– Vi ligger allerede an til å miste MSC-godkjenningen på norsk torsk. En av årsakene er at man har dårlig gyting på kysttorsk. Og hvis man først har dårlig gyting så skal man ta ut en masse larver sammen med raudåte, blir det problematisk, mener han.

I dag er det en kommersiell kvote på 254.000 tonn raudåte. Av disse kan 3000 tonn tas ut i kystnære områder.

De 3000 tonnene av den kommersielle kvoten kan tas mellom grunnlinjen og 1000 meters dybdekvoten. Det vil si at de ikke kan fiskes innenfor grunnlinjen.

Forsker: Raudåtefiske har liten påvirkning

Forsker Cecilie Broms ved Havforskningsinstituttet er ansvarlig for overvåkning av dyreplankton.

Havforskningsinstituttet utarbeider årlige rapporter som omhandler bifangst i raudåtefiske. Rapportene sendes til Fiskeridirektoratet.

– Der har vi et godt datagrunnlag. Vi tar prøver av hver eneste trålhal og tar prøve tre ulike steder i trålen for å få et representativt utvalg. Mengden larver og yngel som blir tatt som bifangst er så lav at det ikke har noe effekt på fiskebestandene.

Heller ikke på kysttorsken.

– Fra de dataene vi har, vil ikke bifangst som er tatt påvirke torskebestandene, heller ikke kysttorskbestanden.

Havforskningsinstituttet: – Få larver som blir tatt

Havforskningsinstituttet at uttaket av raudåte prosentvis er så lav i forhold til bestanden, at det heller ikke vil påvirke arter som spiser raudåte.

– Raudåte er på bunnen av næringskjeden. Produksjonen er veldig høy i forhold til lenger opp i næringskjeden, sier hun.

– Hva tenker dere om bekymringene fra fiskerne?

– Det er en del som har uttrykt bekymring og det er forståelig. Jeg tror det er viktig å se dette i relasjon til økosystemet ellers. Mange ser at det er enkeltindivider av larver som blir tatt, men ser man på totalen er det en forsvinnende liten andel som blir tatt.

Fiskeriministeren: – Kan bli aktuelt med endringer

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen sier at de i dag har fått en henvendelse fra fiskerne og at de skal se på om det er behov for endringer.

– Vi har tillatt et prøvefiske som er under en promille av den antatte bestanden. Vi tror at fiskemønsteret vil har lagt opp til er greit å gjennomføre. Vi støtter oss på rådene vi får fra Havforskningsinstituttet. De sier helt klart at de mener dette har ubetydelig innvirkning på fiskebestandene.

– Kan det bli aktuelt å flytte grensa lenger ut fra de kystnære områdene?

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen mottok fredag et innspill fra kystfiskerne. Han lover at de skal følge opp innspillet, men mener at fisket de har lagt opp til er greit å gjennomføre.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

– Ja det kan det bli. Nå har vi fått den henvendelsen i dag og vil vurdere den. Det med bifangst er ei bekymring både på fiske etter raudåte og annet fiske. Vi er opptatt av at det skal være minst mulig.

Ingebrigtsen sier at raudåte er en betydelig ressurs, og én som er svært lite utnyttet.

– Vi er opptatt av å legge til rette for ny industri og nye arbeidsplasser. Den har potensiale. Den kan brukes til kosttilskudd, legemidler, matvaretilsetning og marint fôr.