Frykter det ligger en skjult smittebombe i denne elva

Det var et sjokk for mange da det på nytt ble dokumentert Gyrodaktylus salaris på laks i Ranelva i fjor høst, bare fem år etter at den ble friskmeldt.

I oktober i fjor ble tre tonn av den kunstig fremstilte giften Rotenon pumpet inn i Ranavassdraget, noe som i tillegg til å fjerne smitten, drepte alt liv i det populære fiskeområdet.

• Les også: Forbereder seg til å drepe alt liv i Ranelva

– Plutselig dukket smitten opp

Men det er fortsatt ikke avklart hvor smitten opprinnelig kom fra. Det bekymrer Rana Jeger og fiskeforening, som frykter at det ligger en skjult smittebombe et eller annet sted i elva.

– Elva var meldt gyrofri i fire år, og så plutselig dukker smitten opp. Da frykter vi at det er noe her som ikke klarlagt og som ligger og lurer. Det er mange i Rana som stiller spørsmål ved om Mattilsynet egentlig har kontroll på situasjonen, sier leder Steinar Høgås.

Han lanserer følgende teorier på hvor smitten kommer fra.

– Vi vet at enkelte røyebestander kan være bærer av Gyrodaktylus salaris, og vi har vassdrag som renner ned i Ranelva med røye. Det er en mulighet. Den andre er at man ikke kvalitetssikret godt nok i forkant av at elva ble rotenonbehandlet i 2004. Det kan ha vært lommer med fisk som var smittet av Gyro, som man ikke fikk bukt med.

• Les også: – Har ikke sjekket elvene for fryktet lakseparasitt på to år
• Les også: Laksefiskere krever full gyro-oppvask

Har bestilt rapport

Mattilsynet er ikke enig i at de mangler kontroll med situasjonen. Ivar Hellesnes forteller at rotenonbehandlingen i fjor høst ble satt i gang på rekordtid.

– Det var en vellykket behandling etter forholdene. Senere på høsten ga vi også i oppdrag til Veterinærinstituttet om en rapport som kan si noe om hvorfor vi fant Gyro på nytt. Den rapporten lister opp en serie muligheter for hvorfor smitten ble gjenfunnet.

I rapporten kommer det frem at det er usannsynlig at det var fisk igjen etter forrige behandling i 2004 som var gyrosmittet, forteller Hellesnes.

– Men det finnes andre muligheter, og det er gjort et omfattende arbeid med å kartlegge og undersøke hvor smitten kommer fra. Det er en hel serie med tiltak som må gjennomføres når den endelige rapporten ligger på bordet, sier han.

– Må få bort parasitten

Ranaelva er sammen med Vefsna og Beiarelva et nasjonalt laksevassdrag i Nordland, som skal gi våre viktigste laksebestander en særskilt beskyttelse.

I dag møtes de viktigste aktørene som skal bidra til å friskmelde elva i Rana for å drøfte situasjonen.

Tore Vatne, seksjonsleder hos fylkesmannens miljøvernavdeling sier han håper det lykkes Mattilsynet å finne smittekilden i Ranelva, og han har tro på at det skal lykkes å få ei gyrofri elv.

– Statistikken på behandling av gyrovassdrag er veldig god, frem til tilbakeslaget i Rana som vi ikke helt forstår. Men skal vi berge laksen og vassdragene våre, må vi få bukt med parasitten og få den bort, sier Vatne.

Slik dreper Gyrodactylus salaris. (Video: Miljødirektoratet)