Hopp til innhold

Frykter barn kan miste retten til gratis tannbehandling

Loven som fastslår at barn opptil 18 år skal ha gratis tannlegebehandling vil fjernes dersom tannhelsetjenesten flyttes fra fylkeskommunen til kommunen. Selv om Helse- og omsorgsdepartementet lover et like gunstig regelverk i en ny lov, er flere tannleger bekymret. – Vi har ingen garanti for at en kommunal tannhelsetjeneste følger opp, frykter Den norske tannlegeforening.

Klart eg kan

BARN BEHANDLES GRATIS: Over 1,4 millioner nordmenn får gratis tannlegehjelp som følge av ung alder, uføretrygd, alderdom eller andre helseplager. Her er Nora fra TV-serien «Klart eg kan» som måtte trekke to melketenner hos tannlegen.

Foto: NRK

Over 1,4 millioner nordmenn får gratis tannhelsehjelp som følge av ung alder, psykisk utviklingshemming eller som følge at de av helsemessige årsaker enten mottar hjemmesykepleie eller oppholder seg på institusjon. Men nå frykter flere at tilbudet kan svekkes når det offentlige tannhelsetilbudet flyttes fra fylkeskommunen til kommunene.

– Flytting av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen vil fort kunne gå ut over både kvaliteten av tilbudet og pasientsikkerheten, sier Morten Rolstad, generalsekretær i Den norske tannlegeforening.

Frykter økte forskjeller

Regjeringen ønsker å overføre ansvaret fra tannhelsetjenesten fra fylkene til kommunene. Begrunnelsen er at de ønsker at kommunene skal få flere oppgaver med kommunereformen 1. oktober gikk høringsfristen ut.

– Vi er redd en slik ordning vil gi større forskjeller i tannhelsetilbudet mellom kommunene. Fylkene har i dag god styring på de ressursene tannhelsetjenesten disponerer over, og kan fordele dette dit behovet er størst. Kommunalt ansvar gjør dette mye mer komplisert.

Morten Rolstad, generalsekretær i Den norske tannlegeforening.

– Man går fra en modell med stordriftsfordeler til en som vil preges av smådriftsulemper, og i helt motsatt retning av det som har vært resultatet fra andre reformer, hvor målet har vært større enhet – som for eksempel politireformen.

Morten Rolstad

– Flytting av helsetjenesten fra fylkeskommunen til kommunen vil gå ut over både kvaliteten av tilbudet og pasientsikkerheten, sier Morten Rolstad, generalsekretær i Den norske tannlegeforening.

Foto: Kristin Aksnes / Den norske tannlegeforening

Ifølge Rolstad kan en ny ordning føre til økonomiske forskjeller mellom store og små kommuner, som vil resultere i færre ressurser og dårligere tilbud for de mindre kommunene.

– Å drive tannhelsetjeneste er dyrt. Departementet sier at pengene som fylkene har i dag, skal overføres til kommunene. Da er det også muligheter for at tannhelsetjenesten vil kan bli nedprioritert av kommunen, ettersom de har et stort antall oppgaver de skal ta hånd om og mange økonomiske forpliktelser, sier Rolstad.

Barn og unge kan miste rettighet

I dagens ordning fra 1984 er det lovfestet at barn og unge fra 0–18 år, psykisk utviklingshemmede og grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie har rett på gratis tannlegebehandling. Dersom ansvaret flyttes fra fylkeskommunen til kommunen, vil denne loven utgå - og en ny vedtas.

Det er ikke nødvendigvis sånn at departementet ikke ønsker å videreføre tilbudet, men at de tar bestemmelsen ut av loven gjør det vesentlig enklere å endre den, sier Rolstad.

Vanskelig i nord

Lisbeth Normann

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til NRK at et viktig mål med lovforslagene er å gi innbyggerne bedre tjenester der de bor.

Foto: BJORN H STUEDAL

Fylkestannhelsesjef Henrik Schmidt i Nordland frykter det kan bli spesielt vanskelig i Nord-Norge.

– Det er sikkert noen store kommuner i sør som vil klare å drifte en tannhelsetjeneste, men det blir vanskelig i Nord-Norge. Her vil det bare være et fåtall kommuner som er store og robuste nok, sier Schmidt.

– Målet er bedre tjenester

Statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til NRK at et viktig mål med lovforslagene er å gi innbyggerne bedre tjenester der de bor.

– Departementet vil gå grundig igjennom høringssvarene. Vi sender saker på høring nettopp for å få innspill til blant annet forbedringer. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å legge frem en lovproposisjon våren 2017, sier hun.