Oppvarmingen av Polhavet vil i løpet av det neste århundret svekke de naturlige grensene som har skilt fisk fra Atlanterhavet og Stillehavet i millioner av år, skriver Discovery.
– Når grensene utviskes er det bare et tidspørsmål før vi får en blanding av arter. Det kan gjøre livet vanskelig i fiskerisamfunn fra Alaska til Norge, frykter forskerne.
Vil flytte på seg
Det er forskere ved Dansk Hydraulisk Institut (DHI) som har designet modeller for hvordan bevegelsesmønsteret til 515 av de vanligste fiskeartene i Atlanter- og Stillehavet vil endre seg frem mot år 2100, gitt ulike forandringer i havtemperatur, saltinnhold og havstrømmer.
De spår at 41 arter fra Atlanterhavet vil bevege seg til Stillehavet, mens 44 arter vil bevege seg andre veien.
Store konsekvenser
– Noen arter går godt overens når de kommer sammen, men atlanterhavstorsken kan bli svært dominerende. Kommer den til Stillehavet kan den endre økosystemet fullstendig, sier forsker ved DHI, Mary S. Wisz, til NRK.
Atlanterhavstorsken er kjent som et glupsk rovdyr. Hvis den kommer til Stillehavet, frykter forskerne at den kan gjøre et grovt innhogg i bestanden av Alaskatheragra, en mindre art i torskefamilien. Denne arten fanges det tre millioner tonn av årlig, og selges til Alaska og Japan.
Arter som beveger seg andre veien, kan skape problemer langs Norskekysten.
– Det er i nord de mest dramatiske endringene kommer. Vi forventer at Norge får mange nye arter som ankommer i Barentshavet og kystnære områder rundt Svalbard, sier Wisz.
Noe av endringene har man allerede sett ved at makrellen stadig trekker lenger nordover.
- Les også:
– Bekymret
Forskningsresultatene gjør Verdens naturfond (WWF) bekymret.
Karoline Andaur hos WWF frykter at skreien utenfor Lofoten kan ende opp som klimaflyktning.
Foto: Privat– Sjømatnæringen er en av Norges største eksportnæringer og blir dratt frem som det Norge skal leve av når olje og gass tar slutt. Men problemet er at med den oljepolitikken som Norge fører, med stadig satsing på olje og gass, vil vi kunne ødelegge de marine økosystemene langs norskekysten, sier Karoline Andaur, leder i havmiljøprogrammet i WWF.
– Det viktigste Norge kan gjøre er å starte omstillingen fra olje- og gassnæringen, og over til fornybare næringer. Dette er helt nødvendig å starte med dette nå for unngå at skreien som svømmer utenfor Lofoten i disse dager blir en klimaflyktning, sier Andaur.
