Frister spanske leger med nordnorsk mørketid

I samarbeid med Helse Nord, NAV og fylkeskommunen har Nordlandssykehuset sett seg nødt til fri til spanske patologer og gynekologer – fordi det ikke er mulig å få tak i kvalifiserte folk her hjemme.

For framtidens Helse-Norge er mangelen på kvalifisert personell den aller største utfordringen. Tall fra 2012 viser at det om 20 år kan mangle 57.000 helsefagarbeidere og 28.000 sykepleiere. Det vil også være et underskudd av leger.

Spania bevisst valg

Helse Nord lyste ut de ledige stillingene i vår og i forrige uke ble første runde med jobbintervjuer gjort i Spania. Helse Nord har valgt ut Spania fordi at de har høy arbeidsledighet og har et overskudd av helsepersonell.

– Disse legene har det tøft i hjemlandet. De jobber gjerne i det private, i det offentlige og i organisasjoner for å få endene til å møtes. De har helt andre arbeidsvilkår enn i Norge, sier Liss Eberg, som HR-sjef ved Nordlandssykehuset.

– Mange utfordringer

Tyske Heinrich Backmann kom til Norge på slutten av 90-tallet, og jobber som radiolog i Bodø.

– Det medisinskspråklige er utfordrende. Du må svært raskt fungere på et høyere nivå ennå kunne gå på butikken og kjøpe melk, forteller han til NRK.

Da Backmann og kona flyttet til Norge i 1998 tok det tid å lære seg språket og venne seg til den norske kulturen. Jobben på sykehuset var utfordrende, med nye systemer han måtte sette seg inn i.

– Helsevesenet er organisert veldig forskjellig fra land til land. Både med tanke på hvordan organisasjonen er bygd opp og til legers ansvar, sier radiologen.

• Les også: Vil hente leger fra Spania av etiske grunner
• Les også: 80 spanske leger drømmer om å få jobbe her

– Flinke fagfolk

Nordlandssykehuset har blant annet behov for en gynekolog i Lofoten og en i Vesterålen – og to patologer i Bodø. De har fått inn rundt 30 søknader, og i forrige uke ble halvparten av dem intervjuet i hjemlandet Spania.

Alle de aktuelle kandidatene er godt kvalifiserte og flinke fagfolk, sier Liss Eberg, som HR-sjef ved sykehuset.

– Det er spesialistkompetanse som Helse Nord har behov for å ivareta tjenestetilbudet.

De to neste ukene skal sykehuset bestemme seg for hvem de vil ha med videre, og i desember kommer i første omgang fire leger nordover for å besøke arbeidsplassen og ta sin potensielle nye hjemplass i nærmere øyesyn.

– De som har familie har dem med seg hit, det er viktig for at dette blir vellykket. De kommer fra EU, derfor vil det ikke by på problemer med å få autorisasjon for å jobbe i Norge, sier Eberg.

Etter planen skal de spanske legene som får de ledige jobbene begynne til våren.

Heinrich Backmann tror det er viktig å huske på at det er svært forskjellig hvor raskt hver enkelt vil føle seg klar for jobben.

– Men jeg tror at utgangspunktet og opplegget for disse legene er bra. Men sykehuset bør ta høyde for at noen nok trenger litt mer støtte enn andre.

Hundre leger søkte

Eures-rådgiver Elisabeth Bomo i Nav Nordland sier responsen fra spanske leger har vært god.

– Hundre legespesialister har tatt bryet med å sende en søknad, og 30 av dem var innenfor fagkategoriene Nordlandssykehuset trenger.

Rekrutteringen er første steg. Deretter handler det om å få legene til å bli i Norge.

– Da er vi avhengige av at vertskommunene og de enkelte lokalsamfunnene er sitt ansvar bevisst og sørger for at disse legene trives og får lyst til å bli. Noe leger vil ha med seg partnere, og her vil NAV komme på banen og se på jobbmuligheter for dem.

– Erfaringsmessig er det en av suksesskriteriene at partneren også få jobb, ellers blir hjemlengselen for stor, sier Bomo.

– Skal være lett å kommunisere når man blir syk

Pasient- og brukerombud i Nordland, Inger-Marie Sommerset, påpeker at det kan oppstå utfordringer når utenlandske leger som ikke kan språket kommer til Norge.

– I utgangspunktet er vi glad for å få kompetente folk til oppgaver som vi mangler personell på i Norge. Samtidig har vi allerede registrert at dette med kommunikasjon kan være en stor utfordring for pasientsikkerheten ute i kommunene. Dette er det viktig å være oppmerksom på, sier hun til NRK.

Sommerset skiller mellom de legene som er i direkte kontakt med pasientene, og de som jobber i «bakgrunnen» - som på for eksempel laboratorier.

Hun tror utfordringene knyttet til kommunikasjon og pasientsikkerhet blir mest aktuelt for de legene som er i direkte kontakt med pasientene.

– Disse legene skal inn i et norsk system, og selv om vi er EU-tilpasset, har vi en annen kultur og egne velferds- og rettsikkerhetsordninger.

– Det skal være lett å kommunisere med legen når man blir syk. Forhåpentligvis er dette med språk noe Helse Nord allerede har vurdert, sier Sommerset.