Landet over taper bykjerner terreng som handelssteder.
Store kjøpesentre utenfor sentrum har lenge fått skylda for å suge kundene til seg, men det er langt fra hele sannheten. Transportøkonomisk institutt (TØI) har i en fersk analyse sett på 20 bykommuner fra 2004 til 2012.
Hovedtendensen er handelsvekst både i og utenfor bykjernen, og at veksten i omsetning er størst utenfor sentrum.
Det skyldes imidlertid ikke kjøpesentrene alene. Bosetningsmønster, butikkformat og prisnedgang på typiske bysentrumsvarer spiller en større rolle.
– Dette er veldig sammenfallende med våre erfaringer, sier Cato Helmersen, regionsjef for Amfi på Sørvestlandet, til NTB.
Han har ansvar for 14 kjøpesentre i og utenfor byer og bydeler, fra Madla i Rogaland til Stathelle i Telemark. Han er også senterleder for Kvadrat, tidligere Norges største kjøpesenter, som har fått mye av skylda for nedgang i sentrumshandelen i Sandnes og Stavanger.
Annerledes marked
Analysen viser at økt urbanisering i Norge fører til tilflytting og framvekst av store boligområder stadig lengre unna bykjerner.
Da er det naturlig at det vokser fram handelsområder nærmere bosetningen. Disse butikkene stjeler kunder både fra bysentra og fra de tradisjonelle, store kjøpesentrene.
En annen trend her i landet er utvikling av nye storformater - det vil si stormarkeder, samlokaliseringsformater og handelsparker. De får ikke plass i sentrum, og de konkurrerer også med kjøpesentrene utenfor. Typiske varer som tar stor plass, som byggevarer, møbler, hvitevarer og hageartikler havner i denne kategorien.
Den tredje faktoren som demper omsetningen i bykjernen er den store prisnedgangen for klær og sko de siste årene. Dette er typiske bysentrumsvarer, og selv om de kanskje skulle selge like stort i volum vil altså omsetningen gå ned når prisene gjør det.
Heller ikke dette kan kjøpesentrene lastes for.
- Les også:
Tilpasning
Analysen fra TØI viser økning i omsetningen av detaljvarer totalt i de 20 bykommunene, med minst vekst i sentrumskjernen og størst vekst utenfor. Det er stor variasjon mellom de 20 byene, men utviklingen for kjøpesentre følger stort sett samme mønster:
Kjøpesentrene utenfor sentrum har større vekst enn kjøpesentre i sentrum.
Helmersen påpeker at det har skjedd en stor endring i markedet de siste ti årene. Han merker særlig konkurransen fra stormarkedene, som XXL. Hvem som har størst omsetning avhenger ifølge ham mye av hvordan man tilpasser seg:
– Å drive kjøpesenter i et bysentrum innebærer at man skreddersyr tilbudet til dem som sogner til senteret. Er de unge, er de kjøpesterke, hva er de ute etter? Kjøpesentre utenfor bykjernen er regionale, der er det mangfoldet som teller, et tilbud som dekker alles behov.
- Ytring:
I utakt ... eller ikke
De rikspolitiske bestemmelsene om kjøpesentre (RPB) har som mål å skape en bærekraftig by- og tettstedsutvikling, redusere bilbruk og styrke sentrum og sentrumshandelen.
Slik sett viser rapporten at utviklingen de siste årene er i utakt med i hvert fall siste punkt, i og med at sentrum i bykommunene svekkes som handelsområde.
Samtidig stiller rapporten spørsmål ved om den utviklingen som observeres egentlig er uheldig. For eksempel kan det hende at etablering av handel og stormarkeder nærmere boligområdene redusert bilbruk.