Til høsten kan det bli byggestopp for Norges første batterieventyr

I Mo i Rana reises det i disse dager et gigantisk industribygg til en verdi av 17 milliarder kroner.

Dette skal etter planen bli kraftsenteret for batterieventyret i Norge, og stå ferdig i 2024/25.

Prosjektet, med navnet Giga Arctic, har blitt møtt med stor begeistring, både lokalt og fra myndighetene i Norge.

Blant annet har staten stilt med 4 milliarder kroner i lån og lånegaranti for å få prosjektet i gang.

Men til høsten stopper Freyr videre bygging av det store industribygget.

Årsaken?

De venter på mer penger fra staten.

Holder tilbake bestilling

– Vi holder tilbake videre bestilling av prefabrikert stål og betong i påvente av en avklaring om videre framdrift.

Det sier driftsdirektør Jan Arve Haugan i Freyr.

– Vi har sagt at vi ikke bestiller noe mer utstyr, og at vi gjør ferdig bygget slik at det kan stå trygt, fortsetter han.

Freyr har allerede investert 3 milliarder kroner i Mo i Rana, og forstår at byggestansen skaper usikkerhet.

– Vi er opptatt av å komme videre, men vi må respektere at det er en politisk prosess som pågår, og vi har forventninger om at det blir satt handling til ordene, sier han.

Spår raskere vekst i USA

Freyr bygger ikke bare batterifabrikk i Nordland. De har også en identisk fabrikk under bygging i USA: Giga America.

Og da president Joe Biden i 2022 annonserte støtteordningen «Inflation Reduction Act», begynte Freyr å dreie oppmerksomheten vestover.

– Det som amerikanerne har gjort, som er helt eksepsjonelt, er å stille opp med veldig solide støtter til fornybarindustrien, fortsetter Haugan i Freyr og legger til:

– Dette endrer rammebetingelsene for et selskap som Freyr, og det må vi ta hensyn til.

Fredag kom en fersk rapport fra Menon Economics på oppdrag fra NHO som spår vekst i batteriindustrien i USA, sammenlignet med Europa og Norge.

Ser man på rene subsidier, uten å ta med lånegarantier, er støttenivået i USA 200 ganger bedre enn i Norge.

Grafen har derimot ikke tatt høyde for at det er gitt lånegarantier til enkelte prosjekter i stedet for rene subsidier.

Næringsministeren: Vil ikke være med på subsidiekappløp

Jan Christian Vestre (Ap) sier til NRK at han har forståelse for at selskapet nå orienterer seg om hva som skjer i USA og i Europa.

– Regjeringen jobber med å se på hvordan vi skal oppgradere våre virkemidler og jeg håper at vi har ytterligere avklaringer frem mot sommeren.

– Når kommer avklaringer rundt støtteordninger fra regjeringen?

– Vi la fram regjeringens batteristrategi allerede i fjor, og vi har så langt bidratt med 5 milliarder kroner i risikoavlastning, herunder betydelige beløp til Freyr, sier Vestre.

Han legger til:

– Regjeringen jobber med å se på hvordan vi skal oppgradere våre virkemidler og jeg håper at vi har ytterligere avklaringer frem mot sommeren.

– Opplever du at det er en fare for at Freyr stopper prosjektet i Nordland?

– Det håper jeg ikke. Det er et fantastisk prosjekt som skal skape store verdier, eksportinntekter og masse arbeidsplasser.

– Kan regjeringen nærme seg en tilsvarende pakke som man har i USA?

– Vi har aldri konkurrert i Norge på å være billigst eller mest subsidiert. Vi har konkurrert på kompetanse, norsk arbeidskraft, ren og rimelig energi og verdensmestere på høy produktivitet.

Vestre forklarer at regjeringen ikke kommer til å etterligne amerikanernes subsidiekappløp, men at de vil bidra med statlig risikoavlastning.

Det kan være gjennom for eksempel lån, garantier eller tilskudd til teknologiutvikling.

NHO: – Må få etablert industrien

Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland, mener det er viktig å tenke på dette i et langsiktig perspektiv.

– Det handler om hva vi skal leve av i generasjoner framover, og nå er vi der at det investeres i de første grønne industriprosjektene rundt omkring i verden.

– Kan meldingen tolkes som tomme trusler for å få mer penger ifra staten til prosjektet?

– Nå har amerikanerene omsider kommet på banen og sagt at nå skal vi også bli grønn industri, og de har gjort det superlønnsomt. Dette er jo midlertidige investeringstilskudd for å få etablert denne industrien, som selvfølgelig skal ha stå på egne bein i fremtiden.

Han mener det er viktig at vi også tar en del av kaken når vi skal ha noe annet å leve av enn olje og gass i tiårene langt fremover i tid.

– Men er det rett at vi bruker norske skattepenger på å subsidiere en bedrift som i stor grad er eid fra Amerika?

– Du har jo sånn at det er også norske eiere med her, men det viktigste er jo at hvis vi ønsker disse arbeidsplassene, disse skatteinntektene i framtiden, så er dette en næring som kommer til å bli kjempelønnsom etter hvert.

Han trekker frem flere ting som skiller seg ut fra støtteordningen fra det offentlige mellom USA og Norge. Deriblant en sterk industrikultur, gode velferdsordninger, jobbtrygghet og en politisk stabilitet.

– Så må vi på toppen av det være med noe på veien for å gjøre det litt mer lønnsomt, sånn at vi tiltrekker oss investeringene hit, og at det ikke bare forsvinner over dammen.

NRK skrev først at Freyr stanser byggingen av fabrikken. Ifølge Freyr dreier det seg mulig stans til høsten.