Vil bekjempe svindyre byggematerialer ved å resirkulere skadde bygg

Når bygg blir skadet, er det sjelden de blir tatt spesielt godt vare på.

Hvis et gulv får vannskade i dag er det vanlig å røske opp hele gulvet og legge et nytt.

Dette til tross for at kanskje bare en liten del av gulvet er skadet.

Det går også ut over klima.

40 prosent av verdens klimautslipp kommer fra bygningsbransjen ifølge miljøstiftelsen Zero, og mange materialer kastes gjerne unødig.

Det vil forsikringsselskapet Fremtind og det nyoppstartede firmaet Loopfront gjøre noe med.

– Hvert år har vi enorme mengder med skader, sier Benjamin Raugland i Fremtind.

Materialkostnader står for nær 35 prosent av skadeoppgjøret på boliger og bygninger.

Nå har de inngått en avtale med et firma som har laget en digital plattform for videresalg av brukt material.

– Dette vil gjøre at man både får tilgang til ting man ellers må vente på, og at man får det til en rimeligere penge. Våre skadeoppgjør blir rimeligere, og det vil i sin tur bidra til å holde prisen på forsikring nede, fortsetter Raugland.

Digital portal for material

Det er her teknologifirmaet Loopfront kommer inn i bildet.

Selskapet ble stiftet i 2018, og året etter lanserte de sin første versjon av digitale markedsplass for byggematerialer, innredning og inventar.

– Uten informasjon om hvor ombrukbare materialene er, og hvor mye som kan spares, vil vi aldri kunne stoppe utviklingen av det enorme avfallsmengden vi har i dag, sier daglig leder Michael Curtis.

Material som anses å være ombrukbare eller kan repareres legges inn i en portal slik at byggeselskaper kan se hva som er tilgjengelig.

Til nå har de passert 200.000 materialer i plattformen, som nå er i bruk i både Norge, Sverige og Tyskland, sier Curtis.

– Det er store summer. Vi snakker om materialer til en verdi av over 150 millioner kroner som ellers ville endt opp på søppelfyllingen.

Og ideen har allerede rukket å få fotfeste i bransjen.

I tillegg til private aktører står både Statsbygg, Oslo og Bærum kommune og Trøndelag og Vestland fylkeskommune allerede på kundelisten.

Statsbygg: Miljøhensynet veier tyngst

Kristine Kolshus i Statsbygg sier ombruk er noe av tiltakene de ser på for å redusere utslipp i byggebransjen.

– Markedet er fremdeles ganske umodent med tanke på å skaffe brukte materialer.

– Det finnes lokale markeder allerede i dag, men den største endringen fra tidligere er at man faktisk nå alltid vurderer muligheten for ombruk. Det er ikke så lenge siden man ikke gjorde det, sier hun.

Likevel er det ikke helt enkelt å bruke brukte materialer. Tidligere har et strengt regelverk gjort den øvelsen vrien.

– Men det begynner å skje ting nå som gjør det enklere å bruke brukte byggematerialer. Men man kunne vel ønske at det kunne skje fortere.

– I hvor stor grad har Statsbygg benyttet seg av slike digitale markedsplasser?

– I veldig liten grad til nå. Foreløpig tester vi ut flere løsninger på markedet.

Nå jobber de med å kartlegge alle nye renoverings- og rivningsprosjekter i regi av Statsbygg for å få opp kunnskapen om hvilke typer materialer som er egnet for ombruk – og hvilke det er marked for.

– Forferdelig opplevelse

På en anleggsplass i Bodø står Ove Fredriksson. Han er arbeidsleder i entreprenøren Gunnvald Johansen bygg.

Han mener bransjen har mye å gå på når det gjelder å gjenbruk.

– Vi har ett prosjekt som vi holder på med, der vi bytter ut gamle vinduer. Disse vinduene skal brukes på nytt i et annet prosjekt.

– Man trenger ikke alltid noe helt nytt. Kanskje er ikke det vi bytter ut slitt i det hele tatt.

Altfor ofte opplever han å måtte kaste material som helt fint kunne vært brukt på nytt.

– Det er en forferdelig opplevelse. Det er mye som går i containere som kunne blitt tatt vare på, sier han.

Stor vilje i bransjen til omstilling

Stein Windfeldt er direktør for Entreprenørforeningen i Nordland, Troms og Finnmark.

Han sier ombruk av materialer, masser og areal er en stor diskusjon i alle deler av næringen i hele landet.

– Jeg opplever at viljen er stor. Men det har vært en del forskrifter på å dokumentere materialbruk, men det ble gjort lettelser på dette i vår.

Han tror den største utfordringen er å få ombruk til å bli et marked som brukes.

– For interessen er der opplever jeg.

Ifølge en rapport fra 2020 kommer Norge dårlig ut på sirkulærøkonomi sammenlignet med andre europeiske land.

Kun 2,4 prosent av materialene som brukes fases tilbake inn i andre prosjekter.

Til sammenligning ligger Nederland på 24,5 prosent.

– Hvorfor er Norge så dårlige på gjenbruk?

– Jeg vil vel heller si at Nederland og andre land har vært særlig flinke. Det har vært en modning i Norge og i vår bransje de siste årene der det har skjedd veldig mye.