Mener lovverket hindrer gjenbruk: – Hele bransjen blir holdt nede

Flere ønsker å handle brukt, og gjenbruk har blitt mer og mer populært de siste årene.

Men for de som selger brukte klær er det mange hindringer.

Det må nemlig betales 25 prosent moms på brukte klær, selv det var betalt moms på produktene før de ble levert til gjenbruk.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender mener dette må endres dersom Norge skal satse på sirkulærøkonomi.

– I dag har vi en bruk-og-kast-økonomi i Norge. Noe av det viktigste vi gjør er å gjøre det billigere å kjøpe brukt fremfor å kjøpe nytt.

Bakken Riise mener myndighetene bør fjerne momsen på bruktsalg, reparasjon og deling av klær og utstyr.

Sophia Johansson er medgründer av gjenbrukskonseptet Prisløs i Oslo.

Hun sier det er svært utfordrende å drive lønnsomt i gjenbruksbransjen i Norge i dag.

– Hele bransjen blir holdt nede av en rekke lover som vi mener kan endres ganske enkelt.

Johansson sier at å fjerne momsen er noe av det enkleste politikerne kan ta tak i.

– Moms på reparasjon og salg og utlån av brukte ting må bort med én gang for at vi skal kunne være med å konkurrere i markedet.

Fast fashion vs. second hand

Lederen i Framtiden i våre hender mener brukte klær burde likestilles med for eksempel brukte biler. De er unntatt momsen på 25 prosent.

– Det er et helt vanvittig paradoks, sier Bakken Riise.

Men bruktbutikker som selger klær blir kategorisert som detaljhandel. På lik linje med store kjeder som Hennes & Mauritz, IKEA og Zara.

Butikker som setter seg mål om null svinn, slik Prisløs gjør, ender opp med å skatte mer enn butikker som velger å kaste tekstiler og produkter de ikke ender opp med å selge.

– I dag må man skatte av varelageret. Når vi har mål om «zero waste», kan vi ikke kaste varer som ikke blir solgt, sier Johansson.

Man må i dag betale skatt og mva. for å gi bort varer, for eksempel til en bruktbutikk. Hvis butikken registrerer en vare som ødelagt – eller kaster den før en varetelling – vil de få skattemessig fradrag for det tapte produktet.

– Det er kjent at kjeder innenfor «fast fashion» klipper i stykker, brenner og kaster klær for å registrere det som svinn. Da slipper de å skatte. Det er bare helt merkelig og bakvendt, sier Johansson.

Hun mener noe slikt heller burde straffes med en slags miljøskatt.

Fra bruk-og-kast til sirkulærøkonomi

Da regjeringen la frem Hurdalsplattformen i oktober 2021, var det med et eget punkt om sirkulærøkonomi:

– Da Hurdalsplattformen kom ropte vi hurra! Jeg kunne ikke vært mer enig i de tingene regjeringa skrev der, sier Bakken Riise, og legger til:

– Nå har det gått ett år, og veldig lite har skjedd i praksis. For veldig mange små og ideelle aktører står både momsen og den veldig utdaterte brukthandelloven i veien for den sirkulære økonomien som regjeringa har sagt de vil legge til rette for.

Bakke Riise etterlyser tiltak fra regjeringa så fort som mulig.

– Vi er veldig spente på hva som kommer i statsbudsjettet om kort tid, og ikke minst hvor det blir av denne handlingsplanen for sirkulærøkonomi med konkrete tiltak.

– Ingen garanti for lavere priser

NRK har forelagt kritikken fra Framtiden i våre hender og MDG til Finansdepartementet.

Statssekretær Erlend Grimstad (Sp) svarer i en e-post at kutt i merverdiavgiften ikke er et egnet tiltak for å få flere til å velge gjenbruksklær

– Liknende forsøk fra andre land viser at kutt i merverdiavgiften ikke var et egnet virkemiddel for å påvirke etterspørselen. I stedet for å gi lavere priser til kundene, førte kuttene til økt profitt for bedriftene.

Grimstad sier det finnes mer effektive virkemidler for å ivareta miljøhensyn enn momsfritak.

– Det kan for eksempel være miljøavgifter eller støtte over statsbudsjettet.

Trenger mer politisk handlingsvilje

Børge Bøyum er direktør i FREM Bodø, som også driver konseptbutikken Egna.

Han mener næringa må bygges opp dersom vi skal være sirkulærøkonomiske og nå bærekraftsmål.

For Egna har dagens system satt kroken på døra.

Drømmen var å utvikle og legge til rette for nye etableringer av sirkulære forretningsmodeller.

Nå er det derimot slutt for butikken, drøye ti måneder etter åpningen.

– For å få en slik bransje opp å gå, trengs det litt mer politisk handlingsvilje. I dag snakker vi om en bransje hvor det ikke er profitt eller overskudd, sier Bøyum.

Ingrid Liland er nestleder i Miljøpartiet de grønne. Hun synes det er trist at Egna ikke lenger skal drives videre, og er klar på at fjerning av moms er et av de mest konkrete grepene regjeringen kan gjøre.

– Egna er et eksempel på ei forretning som samfunnet trenger mer av. Da må det bli billigere for deg og meg å handle på slike steder.

– Å fjerne moms på reparasjon, gjenbruk og ombruk burde skje allerede nå, sier Liland.