Fra barnehjem til Stortinget

Hopp til innhold

Historien om Jan Arild starter egentlig før hans egen fødsel. Marta Ellingsen fra Lillehammer, driver et behandlingshjem for barn utenfor Oslo på slutten av 50-tallet, da hun mister sin sønn i ei drukningsulykke.

Like etterpå blir Jan Arild født i Oslo i oktober i 1958. Født av to svært unge foreldre, som ikke er klar til å stifte familie.

– Etter det jeg har fått forklart var moren min kun 17 år da jeg kom til verden etter en kort og heftig romanse med min far. Han var sjømann, og de ble ikke enig om hvem som skulle ta ansvaret for meg. Derfor ble jeg sendt på barnehjem.

Blir adoptert

Dermed måtte Jan Arild dele skjebne med flere hundre andre små gutter og jenter på et av Oslos mange barnehjem på 50- og 60-tallet. Det var et liv som for mange ble svært tøft. Men Jan Arild er heldig og blir adoptert av Marta Ellingsen allerede som 2-åring. Ei mor som på dramatisk vis har mistet sin biologiske sønn noen år tidligere.

– Jeg har tenkt mye på hva som hadde skjedd med livet mitt, om ikke «Modern» hadde mistet sin sønn i den drukningsulykka. Hun trengte vel et nytt lyspunkt i livet, og adopterte meg.

Jan Arild flytter dermed inn hos sin nye familie på Drolsum i Vikersund utenfor Oslo. Her bor han noen år – før han som 9-åring flytter med familien til Vensmoen i nordlandskommunen Saltdal. Her har hans adoptivfar fått seg jobb.

Men to år senere dør plutselig Jan Arilds far, og Marta Ellingsen blir alene med forsørgeransvaret – uten et familienettverk rundt seg.

– Familien hennes på Østlandet ønsket at hun skulle flytte sørover igjen, men hun bestemte seg for å bygge opp det som hun og far hadde planlagt for oss før han døde.

– Brutalt slag i ansiktet

For Jan Arild er det en brå overgang å flytte som «østlending» til Nord-Norge og skolestart. Verre blir det når han noen år senere, etter hans fars dør, får vite at han egentlig er adoptert.

– Det var et brutalt slag å få i ansiktet. Jeg var jo sikker på at dette var mine foreldre. Etter at jeg fikk vite at jeg var adoptert ble det mange år som jeg ikke er stolt av. Det var alkoholbruk, vold og trusler. Men «Modern» ga meg aldri opp, selv hvor jævlig jeg oppførte meg.

Da han nådde 20-årene så snudde det. Siden den gang har han brukt livet mitt å betale henne tilbake.

– Uansett hvor jeg har vært har jeg forsøkt å ringe henne hver eneste dag, forklarer stortingspolitikeren, som selv havner i medienes søkelys på grunn av de enorme telefonregningene som følge av samtalene med «Modern».

Sporet opp biologisk mor

På starten av 1990-tallet blir Jan Arild Ellingsen far til sønnen Andres. Da kommer lysten til å forsøke å kontakte sine egne biologiske foreldre. Ellingsen sporer opp sin biologiske mor, og tar kontakt.

– Jeg aner egentlig ingenting om henne, men får tak i adressen, og forsøker å sende et brev. Jeg legger ved et bilde av min sønn, og ber om 10 minutter med henne. Jeg tenkte; 10 minutter med henne må jeg få, men jeg fikk et avslag som var som et slag i ansiktet. Det føltes som jeg var i bokseringen uten boksehansker. Man føler seg svært sårbar i en sånn situasjon.

Jan Arild Ellingsen har siden avslaget ikke forsøkt og igjen kontakte henne som forlot han på barnehjem i 1958.

– Ønsker du kontakt med henne i dag?

– Jeg gjør egentlig det. Mest for å ha et ansikt og en stemme der ute til mitt eget opphav. Muligheten hennes er til stede. Jeg gir henne gjerne 10 minutter om hun ombestemmer seg. Jeg håper hun er stolt over det jeg har oppnådd i livet mitt tross alt.

Skriver avskjedsbrev

Januar 2010: Jan Arild Ellingsen er inne i sin tredje periode som stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, da hans viktigste støtte i livet, Marta Ellingsen, dør. Det blir nok en sjokkartet opplevelse for den da så erfarne justis- og forsvarspolitikeren.

– Hun hadde bestandig vært der for meg. Når hun døde tenkte jeg; Hva i helvete gjør jeg nå?Det var som om alt raknet. Jeg kom til konklusjonen at jeg skulle ta livet mitt. Alt var klart. Jeg hadde skrevet fem selvmordsbrev, og verktøyet var klart.

Jan Arild blir innlagt og får akuttbehandling hos et suicidal-team i Oslo.

– Testamentet var skrevet. Jeg var klar til å forlate livet. Det eneste som gjensto var å gjøre det slutt.

For han var det tanken på hans sønn som berget han fra å gjøre slutt på sitt eget liv.

– Jeg hadde selv følt meg sviktet og forlatt av mine biologiske foreldre, og jeg tenkte at jeg ikke ville utsette min egen sønn for det samme. Hadde det ikke vært for «guttungen» så hadde jeg ikke vært her i dag.

– Det beste er å møte velgerne

I dag er Jan Arild Ellingsen i gang med sin fjerde valgkamp, som Fremskrittspartiets 2.-kandidat i Nordland. NRK.no er med når han møter velgere på stand i Oslo.

Les også: – Det er mange interessante damer
Les også: Vil ha høring i Stortinget om E-tjenesten

– Det er dette som er bonus med å drive valgkamp. Jeg møter folk, blir utfordret, og må svare. Det er kontakt med folk som er det beste med politikken.

Og selv om livet har tatt mange uventede og vanskelige retninger – kan trolig Jan Arild Ellingsen se fram til fire nye år på tinget. Det blir i så fall hans siste periode på Løvebakken.

– Man kan ikke planlegge at man blir gitt bort. Man kan ikke planlegge at man blir adoptert av to fantastiske foreldre, som igjen gjør at jeg ender opp på Stortinget. Selv ikke jeg kunne ha skrevet et slikt manus til ei bok. Men oppi alt dette har jeg vært heldig tross alt.