I det siste har et bilde av et utmagret bjørn på Svalbard gått sin seiersgang på sosiale medier. Fotoet er delt flere hundre tusen ganger på Facebook, og har av utenlandske medier blitt brukt som et bilde på klimaendringer.
Fotografen bak bildet, Kerstin Langenberger, jobber til vanlig som guide og fotograf om bord et ekspedisjonsskip på Svalbard. Hun mener, basert på egne observasjoner, at isbjørnene her ikke har det så bra, og at populasjonen er på tilbakegang.
– Jeg har sett mange isbjørner, og de fleste er middels til tynne i kroppsstørrelsen. Mitt inntrykk er at stadig flere bjørner sulter og dør på grunn av mangel på mat, sier Langenberger til NRK.
Hun mener årsaken er klimaendringer, som fører til mindre sjøis som isbjørnene kan oppholde seg på.
– På havisen kan dyrene jakte sel og spise seg store og fete. Men etter hvert som isen trekker seg tilbake, blir flere og flere bjørner stående fast på land. Resultatet er tynne, svake bjørner og mødre som mister ungene sine.
- Les også:
Har sett isbjørner «feite som griser»
Men står det virkelig så dårlig til med isbjørnene på Svalbard? Nei, mener senioringeniør Magnus Andersen ved Norsk Polarinstitutt.
Han forteller at de nylig har gjennomført en telling av barentshavbestanden på norsk side. En kollega av Andersen, isbjørnforsker Jon Aars, sier til High North News at de har observert isbjørner «feite som griser».
– Vi har undersøkt et stort antall bjørn, og kan ikke si at dette bildet representerer den gjennomsnittlige isbjørnen på Svalbard, sier Andersen til NRK.
Han legger til at de selvfølgelig også fant utmagrede bjørner under tellingen som de gjennomførte i august, men at dette langt fra utgjør flertallet.
– Gamle bjørner som er i dårlig kondisjon er mer mottakelig for sykdom og har ofte problemer med å skaffe seg mat. Jeg mistenker at bjørnen som er avbildet her er et slikt individ, som er i ferd med å dø av naturlige årsaker.
– Et unyansert bilde
Andersen mener fotoet gir et unyansert bilde, og en veldig forenkling av debatten.
Han legger til at det er store naturlige svingninger når det kommer til bestandens evne til å få nye avkom.
– Et år med lite is, kan det være få avkom som klarer seg. Et annet år er det tilstrekkelig med is, og dermed flere unger. Det går opp og ned.
Fotograf Kerstin Langenberger står uansett på sitt.
– Jeg har ikke vitenskapelige data som beviser mine egne observasjoner, men jeg har øyne som ser og en hjerne til å trekke konklusjoner, skriver hun på sin Facebook-side.