– Det som skjer akkurat nå er en ganske sterk økning i bestanden av fjellbjørkemåler, forteller professor emeritus Olav Hogstad ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU.
Du har sikkert sett de gråbrune sommerfuglene som helst flyr om natten, og som en gjerne finner i store mengder ved utelamper på høsten.
Fjellbjørkemåleren tar til vingene i slutten av august og kan observeres til godt ut i oktober. De trives best i fjellbjørkeskog, og finnes over hele landet.
I en artikkel hos forskningsnettstedet Gemini forklarer Hogstad hvordan vi denne høsten opplever en invasjon av fjellbjørkemåler. For andre året på rad.
– I fjor hadde vi en masseinvasjon av voksne sommerfugler, og det ser ut til å gjenta seg nå. Men til forskjell fra i fjor er det nå stor oppblomstring av en annen sommerfuglart i tillegg, nemlig frostmåler.
Et av naturens mysterier
Du har sikkert hørt uttrykket «lemenår», altså år med særlig stor forekomst av lemen. Hvert tredje til fjerde år øker bestanden i antall, for deretter å bryte sammen igjen.
På samme måte har enkelte sommerfuglarter lignende svingninger i bestanden. Fjellbjørkemåler og frostmåler følger hverandre. Har man først hatt ett år med svært mye fjellbjørkemåler er det sannsynlig at frostmåler følger etter.
Disse to artene har en syklus på ni-ti år. Over tre-fire år øker bestandene raskt, etterfulgt av et-to år med «invasjon». Før antallet faller brått og holder seg lavt noen år.
– Hvorfor vi får disse syklusene er et av naturens mysterium, det har vi ikke peiling på. Men det vi vet er at oppblomstringen starter øst ved Uralfjellene i Russland, og går som en bølge nordvestover før det stanser ved Norskekysten.
Nesten som en meksikansk bølge på en fotballstadion. Deretter starter det hele på nytt igjen i øst. Og det hele gjentar seg altså med ti års mellomrom.
Stor tetthet av larver
I år har Hogstad registrert at tettheten av larver er større enn i fjor.
Han har hvert år siden 1970-tallet vært ute med håv og gjort håvslag mot bjørka idet larvene faller på bakken for å forpuppe seg. I 2016 fant professoren litt over 50 larver per hundrede håvslag, mot 180 i år.
Dermed kan det se ut til at «invasjonen» blir minst like kraftig som i fjor.
– I sommer har man kunnet merke det på vegetasjonen i Nord-Norge, særlig Finnmark. Der er det vanlig at skogen blir nesten oppspist i toppår.
– Så blir det mindre fatalt jo lenger sør du kommer. Men også her i Midt-Norge er det ganske vanlig at bjørka blir mer eller mindre oppspist, sier Hogstad.
Klarer to år – men verre med tre
Også i Dovre-området, nedover Drivdalen og mot Oppdal samt i Kvikne- og Rørosområdet har man kunnet se skog avspist av larver, sier Hogstad.
– I enkeltår hvor larvebestanden er på topp så beiter de faktisk ned bjørka, slipper seg ned på bakken og går løs på lyngen. Enkelte år kan blåbærlyngen være nokså oppspist.
Heldigvis klarer både skog og lyng å komme seg etter både ett og to slike år. Verre blir det om man får et tredje.
– Da er det mer skummelt for skogen. Om dette gjentar seg neste år vet man ikke på forhånd, men det er selvsagt en mulighet.
Har sett mange bjørkemålere
Skogbiolog Trude Myhre i WWF har gått mye i skogen i det siste, og sier at hun har sett mye til bjørkemålerne – særlig i bjørkebeltet ved Kongsvoll i Oppdal kommune.
– Problemet er når bjørkemålerne slår til flere år på rad. Trærne kan overleve et angrep, men når det skjer flere år på rad klarer de ofte ikke overleve.
Særlig gamle trær er utsatt for angrep, og risikerer å bukke under.
– Det er jo problematisk fordi så mange andre arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær. Både klimaendringer og innførsel av fremmede arter skaper slike problemer, det vil vi nok se mer av framover.