Forventer invasjon av sommerfugler – for andre år på rad

Har du merket at bjørkeskogen har vært tynnere enn vanlig, eller at bøtta med blåbær har vært ekstra vanskelig å fylle opp? Årsaken kan være denne krabaten.

Fjellbjørkemålere

Fjellbjørkemåler er i stand til å snauspise store skogområder.

Foto: Olav Hogstad

– Det som skjer akkurat nå er en ganske sterk økning i bestanden av fjellbjørkemåler, forteller professor emeritus Olav Hogstad ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU.

Autumnal Moth - Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler, her fra en skog i England.

Foto: (cc) Ben Sale / flickr.com/33398884@N03/

Du har sikkert sett de gråbrune sommerfuglene som helst flyr om natten, og som en gjerne finner i store mengder ved utelamper på høsten.

Fjellbjørkemåleren tar til vingene i slutten av august og kan observeres til godt ut i oktober. De trives best i fjellbjørkeskog, og finnes over hele landet.

I en artikkel hos forskningsnettstedet Gemini forklarer Hogstad hvordan vi denne høsten opplever en invasjon av fjellbjørkemåler. For andre året på rad.

– I fjor hadde vi en masseinvasjon av voksne sommerfugler, og det ser ut til å gjenta seg nå. Men til forskjell fra i fjor er det nå stor oppblomstring av en annen sommerfuglart i tillegg, nemlig frostmåler.

Et av naturens mysterier

Du har sikkert hørt uttrykket «lemenår», altså år med særlig stor forekomst av lemen. Hvert tredje til fjerde år øker bestanden i antall, for deretter å bryte sammen igjen.

Professor Olav Hogstad ved Vitenskapsmuseet i Trondheim

Olav Hogstad er professor emeritus ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU.

Foto: Olav Hogstad

På samme måte har enkelte sommerfuglarter lignende svingninger i bestanden. Fjellbjørkemåler og frostmåler følger hverandre. Har man først hatt ett år med svært mye fjellbjørkemåler er det sannsynlig at frostmåler følger etter.

Disse to artene har en syklus på ni-ti år. Over tre-fire år øker bestandene raskt, etterfulgt av et-to år med «invasjon». Før antallet faller brått og holder seg lavt noen år.

– Hvorfor vi får disse syklusene er et av naturens mysterium, det har vi ikke peiling på. Men det vi vet er at oppblomstringen starter øst ved Uralfjellene i Russland, og går som en bølge nordvestover før det stanser ved Norskekysten.

Nesten som en meksikansk bølge på en fotballstadion. Deretter starter det hele på nytt igjen i øst. Og det hele gjentar seg altså med ti års mellomrom.

Stor tetthet av larver

I år har Hogstad registrert at tettheten av larver er større enn i fjor.

Bjørkefink

Det er bare én art som øker i antall parallelt med målerlarvene, og det er bjørkefinken. Hos andre arter som trives i fjellbjørkeskog ser man bare mindre bestandsendringer.

Foto: Gunn Nyborg

Han har hvert år siden 1970-tallet vært ute med håv og gjort håvslag mot bjørka idet larvene faller på bakken for å forpuppe seg. I 2016 fant professoren litt over 50 larver per hundrede håvslag, mot 180 i år.

Dermed kan det se ut til at «invasjonen» blir minst like kraftig som i fjor.

– I sommer har man kunnet merke det på vegetasjonen i Nord-Norge, særlig Finnmark. Der er det vanlig at skogen blir nesten oppspist i toppår.

– Så blir det mindre fatalt jo lenger sør du kommer. Men også her i Midt-Norge er det ganske vanlig at bjørka blir mer eller mindre oppspist, sier Hogstad.

Larve av fjellbjørkemåler

Larvene spiser det grønne på bjørka.

Foto: Tommy Prestø NTNU

Klarer to år – men verre med tre

Også i Dovre-området, nedover Drivdalen og mot Oppdal samt i Kvikne- og Rørosområdet har man kunnet se skog avspist av larver, sier Hogstad.

– I enkeltår hvor larvebestanden er på topp så beiter de faktisk ned bjørka, slipper seg ned på bakken og går løs på lyngen. Enkelte år kan blåbærlyngen være nokså oppspist.

Heldigvis klarer både skog og lyng å komme seg etter både ett og to slike år. Verre blir det om man får et tredje.

– Da er det mer skummelt for skogen. Om dette gjentar seg neste år vet man ikke på forhånd, men det er selvsagt en mulighet.

Bjørkeskog angrepet av målerlarver

Slik så bjørkeskogen i Tana i Finnmark ut etter et angrep av bjørkemåler-larver i 2004.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Har sett mange bjørkemålere

Skogbiolog Trude Myhre i WWF har gått mye i skogen i det siste, og sier at hun har sett mye til bjørkemålerne – særlig i bjørkebeltet ved Kongsvoll i Oppdal kommune.

– Problemet er når bjørkemålerne slår til flere år på rad. Trærne kan overleve et angrep, men når det skjer flere år på rad klarer de ofte ikke overleve.

Særlig gamle trær er utsatt for angrep, og risikerer å bukke under.

– Det er jo problematisk fordi så mange andre arter i skogen er avhengig av gamle og døde trær. Både klimaendringer og innførsel av fremmede arter skaper slike problemer, det vil vi nok se mer av framover.

Trude Myhre i WWF

Trude Myhre ute på tur. – Her ved siden av trær som er døde av bjørkemålere, forteller hun om bildet som er tatt på stien fra Kongsvoll fjellstue og mot Vårstigen over Dovrefjell.

Foto: Privat
Ekstremt mange nattsvermere flommer mot lyskilder inne og ute

Slik så det ut da Fjellbjørkemålerne kom på kveldsbesøk på Røros i fjor.