Forurensning gjør at issmeltingen i Arktis går saktere – men det er ingen grunn til jubel

Kloden blir varmere, og ingen steder i verden skjer endringene raskere enn i Arktis.

Samtidig som det har vært registrert rekordhøye temperaturer rundt om i Europa denne sommeren, har også utbredelsen av sjøis gått kraftig tilbake.

Spesielt i siste del av juli, ifølge amerikanske forskere, som melder om uvanlige forhold i flere områder. Deriblant Barents-, Kara-, Laptev- og Østgrønlandshavet.

Totalt gikk isen tilbake med 105.400 kvadratkilometer hver dag sist måned. Til sammenligning var snittet for juli 86.800 kvadratkilometer for perioden 1981 til 2010.

At situasjonen i Arktis er alvorlig, er ikke noe nytt. Men som The Guardian melder, kunne situasjonen vært langt verre – hadde det ikke vært for partikler i atmosfæren som bidrar til å kjøle ned planeten vår.

Partikler som blant annet stammer fra menneskeskapt forurensning.

Oppvarmingen av Arktis kan gå enda raskere

Skal vi tro en ny studie, kan vi nemlig rette en slags takk til såkalte «aerosoler».

Uten aerosoler kunne vi sett en 23 prosent høyere oppvarming, forårsaket av drivhusgasser, enn det som har vært registrert fram til i dag, ifølge studien.

Aerosoler er bitte små partikler som svever i atmosfæren og fraktes rundt med vind og luftstrømmer. Aerosoler kan være både naturlige, som støv og sjøsalt, og menneskeskapt, som sotpartikler og sulfatpartikler.

Det forklarer klimaforsker Marianne Tronstad Lund. Hun jobber ved CICERO Senter for Klimaforskning, og sier studien er et viktig bidrag til klimaforskninga.

– Det viser at oppvarmingen i Arktis kan bli enda større hvis vi klarer å rense luften for forurensning.

Derfor bør vi redusere disse partiklene likevel

Vi kan altså vente oss at oppvarmingen vil gå raskere, om og dersom vi klarer å redusere mengden aerosoler i atmosfæren.

Betyr det at vi bør ønske oss mer av disse partiklene?

Det korte svaret er nei. Ifølge Tronstad Lund ødelegger aerosoler luftkvaliteten. Resultatet er helseproblemer og for tidlige dødsfall for millioner av mennesker.

Altså må vi få ned mengden aerosoler. Dessverre betyr det samtidig at vi fjerner noe som har hatt en avkjølende effekt på klimaet vårt.

Den gode nyheter er at aerosoler oppholder seg i atmosfæren i kort tid, typisk noen dager, før de faller ut sammen med regn og snø, forteller klimaforskeren.

– Effekten på klima vil derfor også være mer kortvarig enn den fra for eksempel CO₂. Noen aerosoler, hovedsakelig sotpartikler, har også en oppvarmende effekt på klima, i hvert fall lokalt.

– Men studier viser at dersom vi fjerner alle menneskeskapte aerosoler nå, så vil effekten være en ekstra oppvarming på størrelsesorden 0.5°C. Til sammenligning har kloden blitt 1°C varmere de siste 150 årene.

Viktig bidrag

Konklusjonen er dermed at kutt i utslipp av oppvarmende drivhusgasser kan vise seg enda viktigere enn først antatt.

– Studiet gir nok et viktig bidrag til på forskningsfeltet, sier Tronstad Lund.