Hopp til innhold

Foreldre føler legen ikke forstår: – Mange kan ikke nok om diagnoser

De typiske kjennetegnene på stramt tungebånd er at barn gråter og ikke vil spise. Det er symptomer som ikke tas alvorlig på legekontoret: – Det er mange i helsevesenet som ikke kan nok om diagnosen, innrømmer lege og medisinsk rådgiver Solveig Holmsen.

Ingrid Graue Handeland og sønnen

Ingrid Graue Handeland sin sønn ble født med stramt tungebånd. Etter at de endelig fikk henvisning til en kirurg følte hun og mannen at han ikke kunne nok om diagnosen. Hun valgte å ta med sønnen til en privat lege, som var anbefalt i støttegruppa for stramt tunge- eller leppebånd.

«Du må mate sønnen din oftere».

Det var beskjeden Ingrid Graue Handeland fikk av legen etter at hun oppsøkte hjelp da hennes tre måneder gamle sønn aldri spiste og alltid gråt.

Senere viste det seg at grunnen til at sønnen ikke fikk i seg mat og var urolig, skyldtes at han var født med stramt tungebånd, noe mellom 4 og 10 prosent av alle barn som fødes gjør.

– Jeg satt med følelsen av at legen ikke hadde nok kunnskap, forteller Handeland i ettertid.

Etter at NRK skrev om de timelange gråtetoktene som tok slutt etter at lille Tilde fikk hjelp med et lite snitt under tunga, har Norsk støtteforening for kort tunge-/leppebånd fått over 50 nye medlemmmer.

Blir ikke trodd

På Facebook-gruppen «Norsk støttegruppe for stramt tunge/leppebånd» har det strømmet til nye medlemmer, og flere mødre bruker siden til blant annet å dele tips og historier om helsepersonell som ikke forstår.

Enkelte skriver at de har opplevd å få beskjed om å slutte å google, og blir kalt overbekymra mødre av leger når de prøver å fortelle at noe er galt.

Lege: – Har ikke nok kunnskap

Solveig Holmsen er lege og medisinsk rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hun er enig med Handeland om at leger ikke har nok kunnskap.

Solveig Holmsen

Solveig Holmsen er lege, og innrømmer at leger ikke har nok kunnskap.

– Jeg tror det finnes mange som ikke kan nok om diagnosen. Når de lærer mer vil de lettere se tilstanden og kunne behandle det.

Ingebjørg Fagerli er leder av Norsk barnelegeforening, og innrømmer at det er leger noen gang overser dette med stramt tungebånd.

– Det er vanskelig å finne ut hva som ligger bak når spedbarna gråter og ammingen ikke fungerer, og noen ganger bagatelliserer vi den problemstillingen, sier Fagerli.

– Men det er jo viktig å tenke utover det tungebåndet og, sier hun.

Mange får aldri vite

De siste årene har det blitt født i underkant av 60.000 barn her i landet. Det betyr at det hvert år blir født mellom 2000 og 6000 barn i Norge med kort tungebånd. Mange foreldre får derimot aldri vite hva det var som plager deres nyfødte.

For familien Graue Handeland ble løsningen en privat lege, som har spesialisert seg på klipping av tungebånd.

– Det er et veldig lett problem å løse, men det er tydelig at det er veldig få som har den kunnskapen og som har oppdaget det, sier Handeland.