Barna ble kidnappet av kriminelle, mens de bodde i en flyktningleir i Sudan. Hambeer fikk hjelp fra lokalsamfunnet til å samle inn penger og betale løsepenger.
Bekymret
Det er snart en måned siden barna ble frigitt, men selv om UDI har lovet å prioritere gjenforeningssaka, er barnas situasjon fortsatt uavklart.
– Jeg synes det er veldig bekymringsfullt. Vi er veldig urolige fordi barna i verste fall kan bli utsatt for noe kriminelt, en gang til, sier Heidi Meland, som tok initiativ til å samle inn løsepengene til kidnapperne.
Slag og spark
Eritreeren Bieday Hambeer har bodd i Gildeskål i et halvt år, og ventet på svar fra UDI på søknaden om familieinnvandring for seks barn, da fire av dem ble kidnappet fra en flyktningleir i Sudan. Kidnapperne krevde 250.000 kroner i løsepenger, og i Gildeskål stilte folk og bedrifter opp. For snart en måned siden, etter sju uker i fangenskap,
– De fikk både slag og spark mens de var kidnappa, så det var jo veldig kritisk. Nå er både faren og barna kjempeletta for at de er ute av fangenskap. Men samtidig så er Bieday veldig urolig for hvordan de har det når de er alene, forteller Meland.
- Les:
- Les:
Høyeste prioritet
De fire barna bor nå i Kairo, mens to andre bor i Khartoum, hovedstaden i Sudan. For hver dag som går blir faren i Gildeskål mer bekymret. UDI skal prioritere saker hvor barn som er alene uten foreldre søker opphold. Men der sier de at det tar tid å fastslå identitet og forholdet til barnas mødre.
– Vi jobber hele tida aktivt med saka, og vil gi den høyeste prioritet. Det er helt naturlig ut fra opplysningene vi har. Og nå har vi fått inn en god del informasjon. men vi ser at det gjenstår noe, særlig når det gjelder relasjoner, sier leder for familieinnvandring i UDI, Snorre Sæther.
- Les:
Tafatte
Flyktningtjenesten i Gildeskål skal ha bedt UDI formelt om å prioritere denne saka for familieinnvandring, ettersom det gjelder barn på flukt som har vært offer for menneskehandel. Heidi Meland synes arbeidet går for sakte. For Bieday Hambeer ble lovet hastebehandling.
– Menneskehandel, som foregår på tvers av stater og har internasjonal betydning, har mange fine ord rundt seg. Men når det kommer til konkret handling så er de fleste landene ganske tafatte, sier hun.