Første gyrosmitte i innsjø

Det er i Fustvatnet på Helgeland at det for første gang i Norge er påvist gyrosmitte på røyer i innsjø. Veterinærinstituttet har påvist gyrodactylus salaris på stasjonære røyer, og funnet kan få konsekvenser for den planlagte rotenonbehandlingen av Vefsna-vassdraget. Det sier Hege Olsen Reinfjell, distriktssjef for Mattilsynet ved Midt- og Nord-Helgeland.

– I verste fall så må vi jo utsette behandlingen i ett år.
– Hvorfor det?
– Dersom vi oppdager gyrodactylus salaris som er dødelig for laks på en stasjonær røyebestand ,så vil det utgjøre en stor smittekilde for laksen i vassdraget.

Samme smitteregion som Vefsna

FustvaTnet renner ut i elven Fusta der Gyro forekommer på laksunger. Røyene i FustvaTnet og laksungene i Vefsna er infisert med den samme genotypen av gyro. Ettersom FustvaTnet ligger i samme smitteregion som Vefsna, må forskerne må finne ut hvor smittsom den nyoppdagede parasitten er.

– Nå skal det kjøres et smitteforsøk der det skal samle inn mer fisk fra Fustvatnet og så skal man undersøke om at dette er en veldig smittsom type gyrodactylus salaris eller om den ikke er så smittsom.

–Men hvis den er så smittsom?
– Ja, da må sannsynligvis behandlingen utsettes.

Planlagt Rotenonbehandling

Vefsna og alle smittede elver i denne regionen skal etter planen rotenonbehandles i 2010. Mens naboelvene Rana og Røssåga ble friskmeldt i høst, kan den lenge planlagte rotenonbehandlinga av Vefsnavassdraget bli satt på vent.

Veterinærmyngidhetene har så langt ingen klare konklusjoner og avventer resultatet av smitteforsøkene som skal utføres. Men det kan bli aktuelt å undersøke flere andre vassdrag og innsjøer i området, forteller Reinfjell.

Det er ikke satt av penger til noen utvidet behandling av Vefsna-vassdraget. Etter det NRK erfarer vil det også bli svært dyrt å Rotenon-behandle en hel innsjø dersom det må til, og noe sånt har heller aldri vært gjort tidligere.