Rakk du ikke måneformørkelsen? Se den på nytt her

Det er ti år til neste gang vi får en like fin total måneformørkelse i Norge. Her kan du se den blodige månens fremtreden igjen.

BLODIG MÅNE PÅ HIMMELEN: Den totale måneformørkelsen kan ses over hele landet grytidlig om morgenen 21. januar.

Grytidlig mandag 21. januar passerer månen inn i skyggen fra jorda, og resultatet er en total måneformørkelse som kan ses i sin helhet fra hele Norge.

– Det blir lenge til neste gang, så benytt sjansen om du kan. Eneste forbehold er været, sier astronom Jan-Erik Ovaldsen, som også driver nettstedet Himmelkalenderen.com.

Måneformørkelsen starter med en delvis fase kl. 04.34. Klokka 05.41 er månen helt inne i jordas halvskygge, og slik vil den stå i en time og tre minutter. Etter kl. 06.44 dukker mer og mer av overflaten fram idet månen glir ut av helskyggen. Denne delvise fasen avsluttes kl. 07.51.

Store deler av landet vil dekkes av skyer under måneformørkelsen, men folk i Nordland og nord i Trøndelag ser ut til å bli værvinnerne.

– Vi kan ikke garantere noe, men det er der det er størst sannsynlighet for å se det. I Nordland skal det gå fra skyet bygevær til oppholdsvær i morgen tidlig, og da vil det bli bra. Lar værendringen vente på seg, blir det derimot dårlig, sier vakthavende meteorolog Ragnhild Nordhagen til NRK søndag kveld.

Laster Twitter-innhold

Aller best blir det sør i Nordland, men Nordhagen sier også at det kan bli fint i Lofoten og Vesterålen.

Kan ses i hele verden

Også hele Nord- og Sør-Amerika samt vestlige deler av Europa og Afrika vil få se den røde blodmånen. I sentral- og Øst-Afrika, Europa og Asia blir dette en delvis måneformørkelse.

  • Se nederst i saken: Dette bør du se etter på himmelen i år

Under en total formørkelse blir ikke månen kullsvart, men får i stedet en svak, rødlig glød. Hva som gir den blodrøde fargen, forklarer Ovaldsen slik:

Slik blir måneformørkelsen

Det er hele ti år til neste gang vi får en like god sjanse til å oppleve en total måneformørkelse her i landet.

Foto: Himmelkalenderen.com

– Under den totale formørkelsen står sola, jorda og månen på linje. Når sollyset passerer gjennom jordatmosfæren, spres den kortbølgede, blå delen av sollyset mer enn det langbølgede, røde lyset, som medfører at det er mer rødt lys igjen i skyggen bak jorda.

10 år til neste gang

Måneformørkelse

Måneformørkelse er mørklegging av månen fordi den kommer inn i jordas helskygge. Det kan den gjøre enten helt (total måneformørkelse) eller delvis (partiell måneformørkelse). (Kilde: SNL)

Foto: NRK

I 2018 var det to totale måneformørkelser. Den første 31. januar var mest synlig i Nord-Norge, mens den andre 27. juli ble mest synlig i Sør-Norge.

– I motsetning til i fjor, blir årets formørkelse mulig å få med seg uansett hvor i Norge man bor, sier Ovaldsen.

Den neste totale måneformørkelse inntreffer 26. mai 2021. Den blir ikke synlig i Norge og Europa.

8. november 2022 kommer en total måneformørkelse som i Norge kun kan observeres fra Svalbard. Neste totale formørkelse som kan ses fra fastlandet, inntreffer 7. september 2025.

Jan-Erik Ovaldsen

Måneformørkelser er ikke sjeldne, men det er selvsagt ikke alltid de kan observeres fra Norge. Det gjelder derfor å benytte sjansen når man kan, og denne gangen er faktisk siste mulighet på mange år, sier astronom Jan-Erik Ovaldsen.

Foto: Privat

– Den blir imidlertid langt fra optimal ettersom den totale fasen begynner før månen står opp. Vi i Norge må faktisk vente nesten ti år, til 31. desember 2028, før vi igjen kan observere hele forløpet til en total måneformørkelse.

Supermåneformørkelse

Årets utgave er for øvrig litt spesiell fordi den inntreffer mens det er såkalt supermåne. Månen befinner seg i banepunktet nærmest jorda.

– Måneskiven framstår dermed litt større enn ellers, nærmere bestemt om lag 7 prosent større enn gjennomsnittet. Fenomenet kalles «supermåne», og siden det er formørkelse samtidig, kan man kalle begivenheten for en supermåneformørkelse, sier astronomen.

Planlegger romstasjon

China Space

Slik ser månens bakside ut.

Foto: AP

Månen er i skuddet for tiden. På julaften var det 50 år siden det første bemannede romfartøyet nådde månen. Apollo 8 gikk imidlertid kun i bane rundt månen, før det returnerte og var tilbake på jorda 3. juledag.

Og da NASA møtte den europeiske romstasjonen i desember gjorde NASAs sjef Jim Bridenstine NASAs det klart at han ville ha med Europa til den nye romstasjonen som NASA planlegger i bane rundt månen, kalt Lunar Gateway.

Forrige uke skrev Kina romfartshistorie da romsonden Chang'e-4 landet på månens bakside. Den mer langsiktige planen inkluderer å lande et menneske på månen og å bygge en base nær Sydpolen.

Fascinasjonen for månen

Mennesker har til all tid latt seg fascinere av månen. Det mest spennende med månen vår er spørsmålet om hvordan den ble til, ifølge astrofysiker Øystein Elgarøy.

– Det er noe vi ikke er fullstendig sikre på ennå, men det finnes mange gode teorier.

En av de ledende teoriene er at jorda krasjet.

– Kort fortalt, da solsystemet var i ferd med å bli dannet krasja jorda med en annen planet. En del av denne planeten ble fanget inn i jorda, mens annen ble blandet med deler av jorda som ble slått løs. Denne skal ha blitt til månen.

Uavhengig av hvordan den oppsto skal vi være veldig glade for at den er der.

– Månen spiller en viktig rolle for oss og vi har mye å takke den for. I og med at den er så stor har den nok beskyttet oss mot en god del meteoritter og kometer, sier Elgarøy.

Her er romhøydepunktene i 2019

Den totale måneformørkelsen 21. januar er den klart mest interessante himmelbegivenheten i 2019 for oss i Norge, ifølge astronom Jan-Erik Ovaldsen.

– I år står flere av planetene dårlig til for observasjoner fra Norge. Jupiter og Saturn holder dette året til langt sør på himmelkulen, hvilket innebærer at de ikke engang kommer over horisonten sett fra Nord-Norge.

Men det er flere grunner til å ta en ekstra titt opp på himmelen i år.

JANUAR: Jupiter kan ses på morgenhimmelen hele januar. 7. januar 1610 observerte Gallileo Gallilei Jupiters fire største måner for første gang.

Jupiter har i dag 79 kjente måner, men de fire største – Europa, Io, Ganymedes og Callisto – er synlig med en alminnelig fuglekikkert.

16. JULI: Det kommer en delvis måneformørkelse 16. juli, der over halvparten av måneskiven blir formørket. Men dette kan bare sees fra Sør- og Midt-Norge.

SOLFORMØRKELSER: Globalt sett inntreffer det to meget flotte solformørkelser i år: én total formørkelse den 2. juli og en ringformet den 26. desember. Dessverre er de ikke synlige fra vår verdensdel.

Merkur

Når planeten Merkur beveger seg over solskiven som et lite svart punkt, kaller vi det Merkur-passasje.

Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington / NRK

11. NOVEMBER: Solsystemets minste og innerste planet, Merkur, passerer rett foran solskiven. Deler av denne Merkur-passasjen vil kunne observeres fra omkring Tromsø og sørover. Slike passasjer er ikke spektakulære visuelt sett, men de er ganske sjeldne og dermed interessante for astronomer – både amatører og profesjonelle. Neste passasje kommer først i 2032. Og neste Venus-passasje er ikke før i 2117.

Kineserne skriver romfartshistorie når de nå har gjennomført den første myke landingen på månens mørke side.

Kineserne skriver romfartshistorie når de nå har gjennomført den første myke landingen på månens bakside.