Forslag om erstatning etter fødselsskader: – Det hadde endret hele livet mitt

Hopp til innhold

Kvinner som blir alvorlig skadd under fødselen har ikke krav på erstatning med mindre det kan påvises at den fødende er utsatt for feilbehandling.

NRK har fortalt historiene til flere kvinner som har fått underlivet ødelagt under fødselen. En av dem er Stine Mari Edvardsen, som ble ufør etter at hun revnet under fødselen. Hun fikk ikke erstatning etter skadene hun fikk i forbindelse med fødselen for ti år siden.

Hvert år får nær 900 kvinner større underlivsrifter mens de føder sine barn. Men bare 3 av 10 får erstatning i ettertid.

Vibeke Sætherskar kjempet i 11 år for å få erstatning etter at hun ble livsvarig skadd da hun fødte sitt andre barn. Hun fikk avslag hos både Norsk pasientskadeerstatning og deretter Pasientskadenemnda.

Først da saken ble prøvd i tingretten, fikk hun medhold i at skaden kunne vært unngått ved annen behandling, og at hun derfor hadde krav på erstatning.

Årsaken til at så mange får avslag fra Norsk pasientskadeerstatning, er at skadene som ofte oppstår under en fødsel anses som en kjent risiko.

Vil gi erstatning: – Kan endre livet til mange

Men for mange kvinner er risikoen lite kjent. Det samme gjelder den økonomiske konsekvensen det kan få hvis noe går galt under fødselen. Ti år etter at Tonje Salen ble delvis ufør etter en fødselsskade, sliter hun fortsatt økonomisk.

Slik skal det ikke være, mener stortingsrepresentant Kjersti Toppe, som også er helsepolitisk talsperson for Senterpartiet.

Etter at hun leste NRK-sakene om fødselsskader, har Senterpartiet fremmet et representantforslag for Stortinget, der de vil sikre kvinner rett til erstatning etter alvorlige fødselsskader.

– Vi håper å få endret på denne praksisen som jeg mener er urimelig og urettferdig, sier Toppe.

Forslaget vil nå gå til komitebehandling og bli behandlet av Stortinget en gang etter nyttår.

– En stor forskjell

Stine Mari Edvardsen er glad for forslaget, og håper på gjennomslag.

– Bare det å bli hørt utgjør en stor forskjell for fødselsskadde kvinner. En slik erstatningsordning betyr mye, og kommer til å endre livet til mange, forteller hun.

Edvardsen mistet muligheten til å jobbe, og lever i dag på et minimum.

– Vi skulle ta opp huslån, men fikk vi mindre lån på grunn av at min inntekt er så lav fordi jeg er uføretrygdet, sier hun.

– Det hadde endret hele livet mitt hvis jeg hadde fått erstatning. Det at det blir lagt press på regjeringen for å hjelpe oss, er en stor forskjell i seg selv.

Høie provoserte

I et skriftlig svar fra Stortingets spørretime har helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) tidligere i høst svart følgende:

Jeg mener at retten til å få erstatning skal være lik for alle pasientgrupper og at vi bør holde fast ved at pasientskadeordningen skal gi erstatning for skader som skyldes helsehjelpen pasienten får.

Svaret provoserte Toppe den gang.

– Jeg er provosert og overrasket over svaret. Fødende kvinner har ingen rettigheter etter pasientskadeloven fordi alt skal kobles mot svikt i helsehjelpen, svarte Toppe.

Les hele svaret til Høie i faktaboksen:

Dette svarte Høie:

Rammene for pasientskadeordningen er fastsatt av Stortinget og nedfelt i pasientskadeloven. Pasienter har rett til å få erstatning for skader som skyldes svikt i behandlingen. Erstatningen utmåles etter reglene i skadeserstatningsloven og alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningen dekker økonomiske tap og utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning. Det er alltid en viss risiko for at det kan oppstå en skade på mor eller barn i forbindelse med en fødsel. Pasientskadeordningen omfatter bare skader som skyldes fødselshjelpen. En stor fødselsrift som oppstår som følge av en feilvurdering av om det er behov for klipping (episiotomi), vil f.eks. være en pasientskade, mens skader som oppstår på tross av at det gis forsvarlig helsehjelp ikke vil være det. Det er riktig, som det har kommet fram i NRKs reportasjer, at det er gitt en unntaksregel i pasientskadeloven. Den kommer til anvendelse dersom en pasient til tross for korrekt behandling, er påført en skade som er særlig stor og uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det er imidlertid også en forutsetning for at denne bestemmelsen skal kunne komme til anvendelse at det dreier seg om en pasientskade som er forårsaket av helsehjelpen som er gitt. Bestemmelsen vil typisk kunne være aktuell når det er brukt aktive behandlingstiltak som tang eller vakuum. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil som unntaksvis kan gi grunnlag for erstatning selv ved korrekt behandling. Bestemmelsen vil kunne anvendes når det er et misforhold mellom nødvendigheten av behandlingstiltaket og hvor omfattende skaden har blitt. Dersom hensynet til mor og barn tilsier en rask forløsning, vil f.eks. bruk av tang eller vakuum kunne være livreddende. Store skader som følge av slik nødvendig og korrekt utført behandling vil ofte bli vurdert som utslag av en risiko som må aksepteres. Unntaksbestemmelsen kommer da ikke til anvendelse. Kvinner som får alvorlige skader i forbindelse med en fødsel, må bli tatt på alvor når de forteller om problemene de får som følge av skadene. De må også få god behandling og annen nødvendig oppfølging. Jeg mener at retten til å få erstatning skal være lik for alle pasientgrupper og at vi bør holde fast ved at pasientskadeordningen skal gi erstatning for skader som skyldes helsehjelpen pasienten får.