Skal la brua kollapse for å hindre nye brukollapser

Senest 15. august knakk Tretten bru i Gudbrandsdalen sammen.

Nå kan forskning fra Herøy hindre at det skjer igjen.

Det henger sammen med en gammel bru i Nordland.

Herøysund bru stod ferdig på 60-tallet og ble da et bindeledd mellom to øyer i Herøy kommune.

For omtrent to år siden skulle brua restaureres.

Men på grunn av alvorlige skader ble arbeidet stoppet.

– Det var under det arbeidet at vi avdekket at det ikke var mulig å reparere de skadene som var oppstått på brua.

Det sier prosjektleder i Nordland fylkeskommune, Terje Krommen.

På tross av store rustskader som svekker bæreevnen, er brua i aktivt bruk av Herøyfjerdingene.

Men den er også viktig for både norske og internasjonale forskere.

– Forlenge levetiden med 30 år

Herøysund bru i Herøy kommune på Helgelandskysten skal nemlig brukes som testpilot i nytt forskningsprosjekt.

Men betyr det at det er risikabelt for øyboerne å bruke brua?

Den er egentlig tryggere nå enn før. Nå blir den kontinuerlig overvåket:

Siden september 2020 har brua vært utstyrt med sensorer for å få kunnskap om hvordan tilstanden til brua utvikles over tid.

Målet er å finne metoder for å avdekke nærmest usynlige skader tidlig.

Det vil også være viktig informasjon forskerne kan bruke om andre, lignende bruer.

Ikke bare vil resultatet ha stor betydning for sikkerheten.

Funnene kan også slå positivt ut både for miljøet og pengesekken.

Hadde skadene på Herøysund bru blitt oppdaget tidligere, kunne brua stått i tre tiår til. Det mener ansvarlig bru og kaiforvalter i Nordlands fylkeskommune, Per Ove Ravatsås.

– Om vi kan komme tidlig i gang med tiltak på slike bruer, kan vi forlenge levetiden med 30–40 år. Da slipper vi å bygge ny bru.

Ravatsås understreker at med mer kunnskap vil det være mindre tiltak som må til for at bruer rundt om skal få en lengre levetid.

– Vi er avhengig av å få litt mer kunnskap om brua, slik at vi kan forvalte, drifte og vedlikeholde bruer på en bedre måte.

Skal lage digitale tvillinger av brua

Det er mange som har interessert seg for prosjektet. Nordland fylkeskommune og Statens veivesen er hovedaktører, men de har med seg blant annet SINTEF, NTNU og UiT.

Daniel Cantero, er prosjektleder for forskinga i prosjektet og forteller at de blant annet vil engasjere masterstudenter ved NTNU til å bidra i forskningen.

– Det er et perfekt laboratorium, sier han.

– Vi jobber ofte bare på lab, det er ikke realiteten. Det er en god mulighet til å prøve ut teser.

Studentene ved universitetene skal blant annet lage digitale tvillinger til brua.

På den måten kan de simulere hvordan både Herøysund bru og andre betongbruer vil utvikle seg over tid, og hvordan de reagerer på større belastning.

– I tillegg kan vi forske på tilstanden til blant annet stål inni konstruksjonen for å forutse hvor og hvordan de vil utvikle seg.

Cantero håper forskinga på Herøysund bru vil vise at det er behov for å bruke mer penger på nettopp denne typen forsking.

– Det kan være mye penger å spare hvis vi vet mer om infrastrukturen vår. Noen bruer kan være i bedre stand en vi tror også.

Kan spare 100 milliarder

Men Herøysund bru er ikke mulig å restaurere, og skal dermed rives.

Og den nye brua, som kommer opp like ved, har en prosjektramme på omtrent 300 millioner kroner.

– Hadde vi kommet tidligere i gang med tiltak på denne brua, kunne vi gjort tiltak for kanskje 10 millioner, sier Per Over Ravatsås.

Selv om penger har gått tapt, mener Ravatsås, at forskningen kan spare staten for milliarder.

Totalt er det omtrent 18.000 bruer i Norge som forvaltes av Statens vegvesen. Og med bedre kunnskap om vedlikehold kan de spare mye.

– Dette kan bety at vi kan få til en besparelse på omtrent 100 milliarder kroner i Norge.

Forskningsprosjektet kan få store ringvirkninger og har allerede skapt nasjonal og internasjonal interesse.

– Det vi oppdager her med denne konstruksjonen kan være samme defekter på andre konstruksjoner, sier Krommen.