Forskerne vil du skal spise mer tang

Tang er både sunt og godt, og kan bli en viktigere del av kostholdet vårt i fremtida. Men det gjelder å ha kunnskapene på plass før man går i fjæra, sier forsker.

Alger i Bodøsjøen

Tang og tare i Bodøsjøen.

Foto: Margarita Novoa-Garrido

Forsker Margarita Novoa-Garrido ved Norsk Institutt for Bioøkonomi

Forsker Margarita Novoa-Garrido ved Norsk Institutt for Bioøkonomi.

Foto: M.Y.Roleda

På Forskningsdagene, som går av stabelen i helga, presenteres tang fra fjæra som en potensiell viktig matressurs i framtida – både for mennesker og dyr.

Forsker Margarita Novoa-Garrido ved Norsk Institutt for Bioøkonomi forteller at alger, som tang og tare jo er, i utgangspunkt er veldig sunt.

– Alger har mye vitaminer og mineraler og har en del bioaktive forbindelser som gjør dem veldig sunne, sier hun til NRK.

Samtidig må man være litt obs. Alger inneholder nemlig også en del ting som kan være giftig i for høye doser.

– Man må ha litt kunnskap om hvor mye som er anbefalt av for eksempel jod. Jod er livsviktig, men kan være farlig i for høye doser. I tillegg kan alger inneholde miljøgifter. Vi har i utgangspunktet rent vann i Norge, men det gjelder å kjenne de lokale forholdene der dette hentes.

Stort potensial

Sauer på Røst

Sauer på Røst. Forsker Margarita Novoa Novoa Garrido tror alger kan utnyttes som dyrefôr i større grad enn i dag.

Foto: Ingrid Bay-Larsen

I dag er det slik at det totale dyrkbare arealet i Norge er ikke stort nok til at vi klarer å dekke fôrbehovet til husdyrene våre. I Norge har kornarealet og utmarksbeite totalt sett gått ned siden begynnelsen av 90-tallet. Forskere har derfor sett potensial i å bruke alger som fôr for både husdyr og oppdrettsfisk.

– Alger har størst biomasse på verdensbasis, og representerer en stor naturresurs, sier Novoa-Garrido.

Hun sier at fjæra er et matfat som dyrene har visst å utnytte.

– Men det er ikke bare å få tak i alger og gi til dyr. Man må vite hvordan man skal bruke den, og hvilke egenskaper de ulike algene har.

«Fattigmannskost»

Før i tiden ble det spist mye alger i Norge, og noen husker kanskje eldre generasjoner som spiste tangsuppe. Men i nyere tid har tang fått mer status som «fattingmannskost», sier forskeren, som håper algene på ny kan finne veien til norske matfat.

Vi i Norge har gode naturgitte forhold for produksjon av alger. Vi har en lang kyst med rent vann. Det gir gode forutsetninger for å kunne høste av naturen.

Margarita Novoa-Garrido / Forsker

Bruker tang i ulike retter

Blanding av alger i Bodøsjøen

Tang kan brukes på mange måter – for eksempel i supper og salater.

Foto: Margarita Novoa-Garrido

Daglig leder av Lofotmat og mesterkokk Siv-Hilde Lillehaug tar i helgen turen til Bodø for å servere alger til et stort selskap. Hun har de siste årene prøvd å bruke tang i matlaginga.

– Tang kan brukes i både supper og salater, og som tilbehør. Den kan også blandes med majones, noe som gjør den til en type remulade, sier Lillehaug.

Hun er ikke i tvil om at tang og tare vil bli viktigere i fremtiden.

– Vi er tradisjonelt veldig glade i fisk og kjøtt. Men at dette blir viktigere i fremtiden, det tror jeg.