Forskerne må lure skvetne pingviner

Klimaforandringer er et hett tema for tiden. For å få en forståelse for hvordan global oppvarming påvirker miljøet, studerer forskerne blant annet sjøfugl i polare havstrøk – som for eksempel pingviner.

Så langt har det imidlertid vært et stort problem å følge individer over tid. Ikke fordi fuglene ikke lar seg merke med spesielle ID-merker, men fordi forskerne må fange hvert enkelt individ for å lese data fra disse merkene.

Det utsetter fuglene for farlig stress, samtidig som enkelte av merkene som brukes kan skade pingvinene.

Nå har franske forskere kommet opp med en idé som de håper vil imøtegå disse problemene.

– Ikke enkelt

– Løsningen er et lite radiomerke, som festes under huden på pingvinene, og som kan leses av ved hjelp av små radiostyrte kjøretøy, sier Yvon Le Maho til NRK.

Han er forsker ved Universitetet i Strasbourg i Frankrike, og har lenge studert pingviner i polare områder.

Det har ikke bare vært enkelt, forteller han.

– Problemet er pingvinenes fotanatomi. Du kan ikke bruke fotband på en lignende måte som man for eksempel gjør med sjøfugl i Norge.

Med ny teknologi og radiomerker har det heldigvis blitt lettere, men fremdeles er man avhengig av å komme kloss inntil pingvinene for å lese av dataene, legger han til.

– Faktisk må man så nært som 40 centimeter for å få lest av merkene. Det betyr i praksis at vi må fange pingvinene, noe som fører til stress og skader. Når man studerer flere tusen individer er dette et reelt problem.

– Sammenlignet hjertefrekvensen

Maho kom på ideen med små, radiostyrte kjøretøy for syv-åtte år siden. Han så for seg at disse kunne ta seg inn i kolonien for å utføre de nødvendige avlesningene, uten behov for menneskelig kontakt.

– Vi tok utgangspunkt i to arter. Den territorielle kongepingvinen, og keiserpingvinen, som har motsatt oppførsel.

Etter flere tester, kom de frem til et system som viste seg å fungere. Studien har vakt stor oppmerksomhet internasjonalt i det siste, og ble publisert i det prestisjetunge forskningsmagasinet «Nature» tidligere denne måneden.

– Vi sammenlignet hjertefrekvensen, for å se hvor stresset pingvinene ble av et menneske kontra en fjernstyrt rover, sier Maho.

Av tallene kunne de se at hjertefrekvensen økte med 16 prosent, uavhengig av om det var et menneske eller en ubemannet rover som nærmet seg flokken. Men mens stresset vedvarte med et menneske til stede, sank det raskt til normalnivå med den radiostyrte farkosten – vel å merke hvis den var utkledd som en liten pingvinkylling.

– Videre så vi at sjansen for at pingvinene ble skadet, var over dobbelt så stor med et menneske kontra en rover.

– I gang med nytt prosjekt

I 2007 fastslo FNs klimapanel at det var et stort behov for mer kunnskap om hvordan klimaforandringer påvirker de marine økosystemene. Spesielt Sørishavet ventes å bli sterkt påvirket av den globale oppvarmingen, forteller den franske forskeren.

Da er kunnskap om arktiske rovdyr høyt oppe i næringskjeden vesentlig. Og disse må kunne studeres, uten at man skader dyrene, mener Maho.

– Vi er allerede i gang med et nytt prosjekt, hvor vi ønsker å bruke falske, voksne pingviner på en lignende måte, avslutter han.