Finner mindre torsk i viktig gyteområde

I skiftende vær er vi på tur ut til Vestfjorden, ett av flere gyteområder for det som av mange omtales som «Lofotens gull», nemlig skreien. Etter mange gode år, kan det derimot nå se ut til at skreibestanden er på vei ned.

– Dette resultatet er litt uventet. Vi hadde håpet å finne mer skrei enn det vi har sett nå, sier forsker Knut Korsbrekke ved Havforskningsinstituttet.

Han er toktleder på forskningsfartøyet Johan Hjort. I helga har skipet vært på skreitokt i Vestfjorden. Skal vi tro forskerne vil neste års bestand være en del mindre enn årets.

– Vi fant omtrent 3400 kvadratkilometer med det vi kaller middels registreringer i fjor. I år er tallet rundt 2400 kvadratkilometer. Dette betyr at totalinnsiget på skrei er betydelig lavere i år enn i fjor.

All data som samles inn fra tokten brukes av en internasjonal arbeidsgruppe. Denne gruppen vil i neste uke begynne å jobbe mot å bestemme kvoten for skreifisket til neste år.

Korsbrekke er klar på hvordan deres resultater vil påvirke kvoten.

– Resultatet vårt vil bidra negativt inn i de beregningene som gjøres til neste års kvotebestemmelser.

• Les også: Skreiens rolle over hele verden: – I Tyskland kalles den «Das gold der Lofoten»

Milliardindustri

Lofotfisket er mildt sagt viktig for norsk fiskeindustri. I år blir 80 millioner kilo skrei dratt opp i båter i Nord-Norge, med en eksportverdi på flere milliarder kroner.

Derfor sjekkes tilstanden på voksen fisk og yngel nøye av forskerne.

– Jeg ser hvor gammel fisken er, om det er kysttorsk eller skrei, og om fisken har gytt, og eventuelt da hvor mange ganger den har gytt.

Det sier tekniker ved Havforskningsinstituttet, Hildegunn Mjanger, mens hun studerer den såkalte øresteinen på fisken.

Dette er bare en av metodene forskerne har til å finne ut hvordan bestanden blir, og dermed hvor mye fisk som anbefales å tas opp. Her foregår blant annet det viktige og møysommelige arbeidet med å telle hvert eneste lille torskeegg.

– Vi får en slags indikasjon på eggmengde og for så vidt også mengden fisk på denne måten, slik at vi kan gi råd til forvaltningsmyndighetene, sier Anders Thorsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Verdensrekord

I prøven på bildet, talte forskerne 440 egg per kvadratmeter. Det er langt mindre enn det rekordantallet de talte ved røst i forrige uke.

– Da fant vi 32.000 egg per kvadratmeter, så det regner vi det som en aldri så liten verdensrekord.

Men punktmålinger behøver ikke å ha sammenheng med størrelsen på bestanden.

– Nei, det var en såkalt punktanalyse vi har tatt, og det er nok litt tilfeldigheter som gjorde at vi talte så store mengder, sier Korsbrekke.