Forskere: – Taren kan redde miljøet

– Tareskog er en av klodens aller mest produktive økosystem, og i Norge har vi en av Europas største tareforekomster. Det medfører også at vi har et ansvar for å forvalte den på en god måte, sier Hans Strand til NRK.

Han er forsker ved Havforskningsinstituttet, og en av forfatterne bak en fersk rapport hvor de blant annet ser på den norske tareskogen.

– Den store delen av tareskogen som vi har i Norge, og spesielt nord i landet, har vært kraftig nedbeitet av kråkeboller de siste 40 årene. I dette prosjektet har vi sett på muligheten for å få tilbake tareskogen, og hvilke biologiske og økonomiske gevinster det gir dersom det skjer, fortsetter han.

Bruker brent kalk

For å få has på kråkebolleinvasjonen i havet, har forskerne videreutviklet en metode som har vært i bruk i både Japan og USA, og forsøksvis også i Canada. Her bruker man brent kalk for å ta livet av kråkebollene som tar for seg av tareskogen.

– Det vi opplever er at tareskogen kommer tilbake umiddelbart etter at metoden har blitt tatt i bruk, sier Strand.

Å få bukt med kråkebollene kan gi en stor økonomisk gevinst.

– De cirka 160 tusen tonnene tare som høstes årlig går hovedsakelig til alginat. Dette er et industriprodukt som omsettes for over en milliard kroner i året. Alginat inngår blant annet som fortykningsmiddel i yoghurt, og er et produkt de fleste av oss har befatning med daglig. Ettersom etterspørselen er stor, kan det skapes større verdier hvis man tar ut mer, forklarer han.

Dersom forskerne lykkes, vil dette også kunne få stor betydning for miljøet.

– Akkurat på de områdene der tareskogen står er det ikke noe tvil om at det er et opptak av CO2 som påvirker pH-variasjonen i sjøen lokalt. Her snakker vi om store mengder tareskog. Får vi tilbake tareskogen i Nord-Norge så vil vi kunne dekke hundre prosent av årsutslippet til befolkninga i Nord-Norge, sier Strand.

• Les også: Selger kråkeboller til verdens beste restaurant
• Les også: – Kråkebollen er en klimaversting

Kontroversielt

Større uttak fra tarebestandene er imidlertid kontroversielt – først og fremst fordi de spiller en stor rolle i økosystemene i havet.

– Vi har spesielt sett på fjordtorskyngel. Selv om skreibestanden er historisk sterk for tiden, så er fjordtorsken ditto lavere.

Strand tror dette har sammenheng med tareskogen.

– En viktig årsak er manglende overlevelse i tidlige faser av livet, og da assosiert med nedbeiting av tareskog. Fisken mister skjulested og matfat, og blir et lett bytte for andre fiskearter.

• Les også: Kråkebollene trives ikke lenger i Nordland

– En interessant problemstilling

Forskeren tror rapporten vil gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag til å avgjøre om prosjektet er interessant å gå videre med eller ikke.

– Myndighetene har i flere tiår etterlys metoder som kan slå tilbake kråkebolleinvasjonen, uten at man har klart å komme opp med noen gode ideer. Vi ser at dette er noe som burde la seg gjøre, hvis metoden fungerer slik vi håper på.

– Det å skape ny tareskog åpner også opp for muligheten til å høste noe mer av disse ressursene. Det er en interessant problemstilling, avslutter Strand.

• Les også: Dette fant forskerne på havbunnen
• Les også: Denne kurerer fyllesyken