Hopp til innhold

Forskere skal løse våndmysteriet

Helgelandskysten er et av områdene med tettest bestand av vånd, som graver opp jorda og spist opp avlingene til bøndene. Nå skal forskere finne ut hvorfor gnageren er så tallrik akkurat her og hvordan den kan stoppes.

Vånd

VÅNDERFULLT: På flere øyer på Helgeland har vånden bosatt seg i store kolonier.

Foto: Erling Fløistad / E. Fløistad, Bioforsk

I fjor sørget en invasjon av vånd for at bøndene på flere øyer på ytre Helgeland fikk ødelagt alt av hager og åkrer. I tillegg til at gresset blir ødelagt har bøndene på Austbø mistet sauer, som de mener ble syke etter å ha spist fôr fra en rundball etter at vånd hadde tatt seg til rette.

Nå vil forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) finne hvordan man skal stoppe de svømmedyktige smågangeren i framtiden.

Her har vånden blitt forstyrret midt i innhøstingen. Den har gravd opp røtter av hundekjeks som den

Her har vånden blitt forstyrret midt i innhøstingen. Den har gravd opp røtter av hundekjeks som den skal ta med seg hjem til bolet.

Foto: Pal Thorvaldsen, NIBIO

– Helgelandskysten er et av områdene med tettest bestand av vånd, sier forsker Pål Thorvaldsen ved NIBIO på Tjøtta, som har innledet et samarbeid med Centre for Biodiversity Dynamics ved NTNU som nylig har startet opp en studie i området på bestandsdynamikk hos vånd.

Treårig prosjekt

I et treårig prosjekt skal NIBIO, i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving Helgeland, se nærmere på hvilken effekt vånd har for plantesammensettingen i kulturlandskapet på Helgeland. De skal kartlegge hvilke forhold som karakteriserer et godt kjerneområde for vånd, og hvilke forhold som gir grunnlag for suksessfull etablering i nye områder.

– Hensikten med prosjektet er å påvise forhold som påvirker skadeomfanget for landbruket og utrede forebyggende tiltak på grunnlag av disse resultatene, sier Thorvaldsen på Nibio sin hjemmeside.

Kan ikke bruke gift

Vånden graver seg ned i det øverste jordlaget, spiser opp planterøtter og kan gjøre stor skade på in

Vånden graver seg ned i det øverste jordlaget, spiser opp planterøtter og kan gjøre stor skade på inn- og utmark.

Foto: Henrik Pärn, NTNU

Bruk av gift for å bli kvitt vånden er ikke aktuelt av miljømessige hensyn.

– Vånd er byttedyr for fuglearter som hubro, jordugle, jaktfalk og vandrefalk. Bruk av gift vil kunne medføre at giftstoffene spres til disse sårbare fugleartene.

Et tiltak som kan ødelegge våndganger og bol og dermed bidra til å redusere overvintringen, er dyp pløying av enga om høsten.

– Det har også vist seg at bestanden av vånd er mindre i områder med beitedyr. Dette er også tilfellet i mer intensivt utnytta jordbruksområder. Redusert beiting i utmark og mye ubrukt innmark, kan derfor vise seg å være viktig for økningen i bestanden.

Vil skremme vånden

For å redusere forurensing av død vånd i fôret kan det være et alternativ å kutte gresset noe høyere ved slått, i kombinasjon med at man begynner høstingen fra midten av enga og jobber seg utover, foreslår Thorvaldsen.

Dette vil kunne skremme vånden ut mot kanten av enga i stedet for inn mot midten, som når en slår fra kanten og inn.

For å redusere skadeomfanget på fôrlageret, kan bruk av høyfrekvent lydutstyr være et alternativ.

vånd på austbø