Forskere analyserte veisalt: – Samtlige prøver inneholdt mikroplast

Nye undersøkelser viser at veisaltet som spres ut i store mengder på norske veier hvert år, også inneholder mikroplast. Veisaltet skal bidra til å holde veiene fri for snø og is og dermed også forhindre ulykker på veiene.

Tall fra Statens vegvesen viser at det i 2018 ble det brukt over 300.000 tonn veisalt på hovedveinettet.

Elisabeth Støhle Rødland er PhD-stipendiat på Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Rødland har som en del av hennes doktorgradsarbeid undersøkt veisaltet som blir brukt i Norge. Studiet er gjort sammen med kollegaer i Norge og i Australia.

– Vi har undersøkt veisalt som vanligvis brukes i Norge. Og sett på hvor mye mikroplast som finnes i dette saltet.

Samtlige av prøvene viste mikroplast.

– Vi er ikke overrasket over at vi finner mikroplast i veisaltet. Men det er likevel interessant at det ikke har vært beskrevet tidligere. Fra tidligere vet vi at det er funnet mikroplast i matsalt, som produseres ganske likt.

Mikroplast fra havet

Studiene viser at det var litt mere mikroplast i sjøsaltet, sammenlignet med steinsaltet. Men forskjellene var veldig små forklarer Rødland.

– Det er interessant å se at mikroplast som har havnet i havet på et eller annet vis kan bli transportert tilbake til land via saltet.

Sjøsalt lages ved å fange inn overflatevann fra sjø og tørkes. Dersom det er mikroplast og forurensing i dette overflate vannet vil dette ligge igjen sammen med saltet.

– Vi ser også at det er funnet mikroplast i steinsaltet. Dette er gammelt sjøvann, men som er så gammelt at det ikke inneholder mikroplast i utgangspunktet. Mikroplasten vi finner i dette saltet stammer fra produksjonen og transporten, ifølge Rødland.

138 svømmebasseng

Statens vegvesen har som mål å bruke så lite salt som mulig og samtidig oppnå best mulig kjøreforhold.

Likevel brukes det 5 tonn veisalt per kilometer vei i Norge:

– Dette er nok til å fylle 138 svømmebasseng med salt. I tillegg kommer kommunale og private veier. Sverige bruker til sammenligning 2 tonn per kilometer vei, sier Elisabeth Støhle Rødland.

Basert på funnene fra dette studiet har Rødland og hennes kollegaer regnet seg frem til at 150 kilogram mikroplast slippes ut langs norske riks- og fylkesveier hvert år. Kun fra veisalt.

– Noe av dette vil finne veien til ferskvann og sjø, særlig under snøsmeltingen. En del vil også trolig bli liggende igjen langs veiene, sier hun.

Viktig å tenke på miljøet

Til tross for at det er kun snakk om 150 kilo per år, mener Framtiden i våre hender at det er viktig å ha fokus på dette.

– Problemet med mikroplast er at det er så smått at det er vanskelig å rydde opp i. Vi burde se til Sverige, hvorfor bruker de mindre veisalt enn oss, sier lokallagsleder i Nordland, Katharina Fagertun.

Hun mener at det er viktig at hver og en av oss gjør de rette valgene i hverdagen:

– Vi kan samkjøre, gå og sykle til jobben. Hjemme kan vi strø med skjellsand og kull. Å kjøre bil er lite miljøvennlig i seg selv, mener hun.

Vet lite

Elisabeth Støhle Rødland mener det fortsatt er mye vi ikke vet om mikroplast og farene ved at dette kommer ut i naturen.

– Selv om mengden mikroplast i veisalt ikke er så stor, så er vei samlet sett den største kilden til mikroplast fra land, hvor bildekk er den aller største bidragsyteren.

Statens vegvesen oppgir at årsaken til at de bruker salt og ikke sand er for å oppnå lengre perioder med bar vei. Sand brukes for å bedre grepet i perioder med glatt veg ved snø- og isdekke.

– Det faktum at Norge er verdenstoppen i saltforbruk langs vei per kilometer gjør at jeg mener oppmerksomheten rundt veisalting bør økes betraktelig, sier PhD-stipendiat Elisabeth Støhle Rødland.