Forskere vil finne ut hvordan midnattssola kan gi bedre jordbær og poteter i nord

Midnattssola er noe av det som tiltrekker flere hundre tusen turister til Nord-Norge hvert år.

Men det spesielle klimaet med lave temperaturer, gjør at dyrking av grønnsaker og bær er mer utfordrende enn lenger sør i landet.

– Her i nord har vi færre vekstdøgn, men en mer intensiv sesong. Midnattssola gjør at vi kan vi produsere med lavere temperaturer og mange flere timer med fotosyntese i døgnet enn lenger sør i Norge.

Det sier Jørgen Mølmann fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

De vanskelige forholdene er det forskerne nå vil finne ut av hvordan de kan snu på hodet.

Om gjødsling, varme og lys blir optimalisert, kan de søte og gode vekstene nordover i landet få et enklere liv i fremtiden.

Bevist søtere

For både kålrot, poteter og gulrøtter smaker søtere i Nord-Norge, ifølge forskerne.

Produsentkontakt Ulrike Naumann i Tromspotet sier dette er fordi det er færre bitterstoffer i dem.

– Det er påvist at vekster her i nord smaker søtere. Når kålroten her oppe skal brukes til å produsere kålrotstappe, så er det en fordel at det er naturlig sødme i produktene.

Tromspotet eier prosjektet «Arktisk Lys», med NIBIO og NLR Nord-Norge som samarbeidspartnere.

Sammen skal de forsøke å gjøre hverdagen til nordnorske bønder enklere.

– Vi har begynt med fiberduk for å øke temperaturen. Da ser vi at vi har behov for en del mer kunnskap om hvordan innvirkning lys og temperatur har på vekstene.

Norske poteter i Troms og Finnmark er allerede verdens nordligste.

– Varme fra golfstrømmen kommer langs norskekysten som gir varmere forhold enn andre steder i verden der man har permafrost, og som begrenser dyrkingen sier Mølmann.

Prosjektet undersøker vekster både i Nordland, Troms og Finnmark.

Naumann i Tromspotet sier at det er vanskelig å kunne temme det nordnorske klimaet.

Men det kan gå an å legge til rette slik at poteter, gulrøtter og jordbær har en bedre sjanse.

– På den måten vil vi kunne få en større avling og god kvalitet.

Tre års prosjekt

Forskningsprosjektet startet allerede i fjor, men skal enda holde på i to år til, for å kunne avsløre hemmeligheten bak perfekt grønnsaksdyrking i nord.

Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd og fra Grofondet, samt Sparebanken Nord-Norge og Troms og Finnmark fylkeskommune.

Forskeren Mølmann sier at det ligger store muligheter for å kunne gi nordnorske potetspisere mer kortreist mat i fremtiden.

– Det er store muligheter. Lokalmarkedet i Nord-Norge er veldig godt fornøyd med poteten, gulroten, kålroten og jordbærene som er produsert i nord. At det er landets beste produkt har man også klart å dokumentere.