De undersøker avløpsvannet ditt for å løse store samfunnsutfordringer

Hva kan det du skyller ned i do avsløre om dine daglige vaner? Forskere vil bruke data fra kloakken for å finne løsninger på store samfunnsutfordringer.

Samler inn prøver fra kloakksystemet for å kartlegge folkehelse.

Forskere samler inn prøver fra avløpsvannet med mål om å kunne finne ut mer om folkehelse og livsstil.

Foto: Jose Antonio Baz Lomba / NIVA

Kaffe, alkohol, fiber, vitaminer og narkotiske stoffer.

Alt vi får i oss legger igjen spor i kloakken. Det er dette forskerne nå vil undersøke for å få svar på store spørsmål om folkehelse, status og livsstil.

For i en studie fant de tydelige sammenhenger mellom funn i avløpsvannet og folks sosioøkonomiske status.

Studien har som mål å fortelle oss noe om hvordan utdannelse og inntekt påvirker livsstilsvalgene våre, men også se på hvordan det står til med den generelle folkehelsa.

Dette ble gjort i Australia av forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og University of Queensland. , men skal nå gjennomføres i Norge.

I første omgang i Oslo, men og flere byer etter hvert.

VEAS, der forskere samler inn prøver fra avløpsvannet.

Det er her på VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap) forskerne samler inn prøvene.

Foto: Jose Antonio Baz Lomba / NIVA

I Norge er det Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) som leder prosjektet.

Men i tillegg til å se på forskjeller, vil de og forsøke å se nærmere på hvordan den generelle folkehelsa påvirkes av for eksempel luftkvalitet og sprøytemidler.

– Vi har lyst til å kunne gi informasjon som kan hjelpe oss med å skape smarte byer (se faktaboks). Jo mer vi vet, jo mer kan staten gjøre for å hjelpe oss å komme dit, sier Jose Antonio Baz Lomba i NIVA.

Han er en av forskerne bak studien.

Kaffe, alkohol og vitaminer hos rike

Erfaringene fra Australia viser at bruken av reseptbelagte smertestillende var høyere i dårligere stilte områder med lite utdannelse.

I mer velstående strøk var situasjonen en annen.

De fant høyere nivåer av vitaminer, sitrus og fiber i avløpsvann i områder med mer penger og høyere utdannelse.

Baz i NIVA sier til NRK at denne måten å forske på har blitt gjort de siste ti årene, men at det hittil hovedsakelig har blitt brukt for å spore opp narkotika.

– Nå ønsker vi å bruke verdier i avløpsvannet for å kartlegge folkehelsa, sier Baz Lomba.

De er i en tidlig fase av forskninga. For tiden jobber de med å bevise at forskninga har stor nok verdi til at de kan få finansiering til å gå i gang med prosjektet.

Like mye angst overalt

Mens store deler av funnene kunne beskrive forskjeller, gjorde de også funn som viste likheter på tvers av status.

Instrumentet som brukes til å gjøre målingene av avløpsvannet.

Det er dette instrumentet forskerne bruker for å gjennomføre prøvene av vannet.

Foto: Jose Antonio Baz Lomba / NIVA

Mye kan nemlig tyde på at angst er like utbredt blant folk, uavhengig av sosial status. Mengden angstdempende medisiner var omtrent lik.

Det var likevel forskjeller å finne mellom typen medikamenter folk bruker mot angsten. De med lavere utdannelse brukte mer smertestillende angstdempende medikamenter.

Dette tror forskerne kan ha sammenheng med at de med lavere utdannelse kanskje har en mer fysisk krevende jobb, slik at de også trenger smertelindring i tillegg til hjelp med angsten.

Kan man fremdeles gå på do i fred?

Selv om målet her er å få en bedre forståelse av folkehelsa, skaper det også en del debatt rundt hvorvidt dette respekterer folks rett på privatliv eller ikke.

Men ifølge Baz vil ikke forskninga kunne avsløre spesielle karaktertrekk ved små samfunn.

NIVAs forskningsleder Dr. Kevin Thomas koordinerer prosjektet som undersøker kloakken i 19 europeiske storbyer.

NIVAs forskningsleder Dr. Kevin Thomas som samler inn prøver fra kloakksystemer.

Foto: Jose Antonio Baz Lomba / NIVA

Prøvene de samler inn vil hentes inn fra flere avløpssystem, slik at de kan si noe om det større bildet, og ikke konkrete steder.

– Dette er sensitivt, og vi ønsker ikke å samle inn informasjon som kan stigmatisere, sier Baz Lomba.

I utgangspunktet vil de ikke hente inn informasjon fra samfunn med færre enn 50 000 innbyggere.

Forskeren trekker også inn en viktig feilmargin ved slik forskning, nemlig at vi flytter mye på oss.

Det gjør at det kan være vanskelig å slå fast at funnene kommer fra en person som faktisk bor i området.

Erfaringene fra Australia tyder på at denne måten å forske på kan være en effektiv måte å forebygge epidemier og samfunnsutfordringer i fremtiden, håper forskerne.