En antarktisk vågehval, som vanligvis holder til ved sydpolen, krysser ekvator og fanges helt oppe i Nordishavet av hvalfangere ved Jan-Mayen i 1996.
Dette er en sensajon, ifølge Havforskningsinstituttet, ettersom antarktisk vågehval og vår arktiske vågehval har levd strengt adskilt på hver sin halvkule siden arten delte seg for fem millioner år siden.
Men funnet av den antarktiske vågehvalen ble ikke fulgt opp i 1996, annet enn at det ble tatt bilder av hvalen. Det skal gå ni år før den langveisfarende gjestens egentlige identitet blir avslørt.
Hemmelighet i ni år
I 2007 skulle Kevin Glover, forsker ved Havforskningsinstituttet, gjøre en rutinemessig DNA-undersøkelse av det han trodde var en arktisk vågehval.
Da han så DNA-mønsteret, skjønte han ingenting.
– Det var i hvert fall ikke en arktisk vågehval de hadde fanget, sier han.
Oppsiktsvekkende funn
Forsker Kevin Glover ved Havforskningsinstituttet.
Foto: HavforskningsinstituttetEtter å ha sjekket DNA-prøvene flere ganger, ble mistanken om en hybrid vekket hos Glover, og mistanken viste seg å stemme.
Hybriden har en antarktisk vågehval til mor, mens faren er arktisk vågehval. Det er en teoretisk mulighet for at faren tilhører en underart av arktisk vågehval.
– Det er oppsiktsvekkende at vi fant en hybrid av to arter som har skilt lag for 5 millioner år siden, sier Glover til NRK.
Slik skjedde det
Den hybriden som ble avdekket i 2007, kom rundt 10 år etter at det ble observert et rent individ fra Antarktis, som kom og ble skutt ved Jan Mayen i 1996.
– Det sier at når det er lite is og krill i Sørishavet, trekker hvalene på vandring etter mat, og da kan de ha kommet hit.
Men om dette møtet skyldes en tilfeldighet eller ikke, vil tiden vise, sier Glover i Havforskningsinstituttet.
Globale endringer får skylda
Hvordan noe sånt kan skje, forklarer Glover med de globale endringene i økosystemene våre.
– Nå kan de artene som befinner seg på hver sin ende av kloden, plutselig befinne seg på samme plass, til samme tid.
Da kan vi i verste fall miste én av artene, dersom de møtes ofte, mener Glover. Ut over det er det ikke farlig om de formerer seg.
– Det vil ikke føre til en kollaps i bestanden.
Helt forskjellige arter
De to underartene lever i Stillehavet og i Antarktis, og skiller seg utseendemessig lite fra arktisk vågehval.
– Statistisk sett, men også rent praktisk, er det mest trolig at faren er fra våre strøk. Det er lite sannsynlig at en vågehval fra Stillehavet skulle svømme til Antarktis og pare seg med en vågehval som så drar til Arktisk for å føde hybriden, sier Glover.
Venter i spenning
Så lenge det pågår kommersiell hvalfangst i Norge, vil det bli tatt DNA-profil av hvalene som fanges.
– Dette vil vi også gjøre i framtiden, og vi vil følge med om antallet antarktisk vågehval øker, eller om det blir økt hybridisering. Vi venter nå i spenning på hva som vil skje i framtiden.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
