NRK Meny
Normal

Forsker: – Vi har mye å lære av svenskene

Mens klimagassutslippene øker i Norge, har utslippene i vårt nordiske naboland gått betydelig ned siden 1990. – Vi vil aldri nå målene om vi fortsetter som nå, sier forskningsleder.

Oseberg er et et olje- og gassfelt i norsk sektor av Nordsjøen, på norsk kontinentalsokkel

I Norge har utslippene fra petroleumssektoren gått kraftig opp, og økte med hele 90 prosent fra 1990 – 2014. Her en oljeplattform i Nordsjøen.

Foto: SCANPIX / Reuters Creative

Ifølge regjeringens egne utregninger vil klimautslippene gå opp i årene frem til 2020. Det ser dermed dårlig ut med tanke på Klimaforliket, som sier at Norge skal redusere utslippene med 30 prosent innen år 2020, sammenlignet med 1990-nivå.

Steffen Kallbekken

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.

Foto: Eivind Molde / NRK

Men mens utslippene øker i Norge, har utslippene i vårt naboland i øst gått betydelig ned siden 1990, forteller forskningsleder Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning, som mener vi har en del å lære av våre svenske venner.

– En ting Norge kan lære, er at det ikke finnes noen mirakelkur som gjør at et land lykkes bedre enn et annet, snarere politisk vilje til innsats og tiltak over tid, sier Kallbekken.

Ifølge forskeren er hovedbildet at både denne og forrige regjering har holdt stø kurs i klimapolitikken.

– Det nyeste målet som er vedtatt, er at Norge skal redusere utslippene med 40 prosent innen 2030. Men det vil ikke skje så lenge man bruker de samme virkemidlene som i dag.

Ny klimalov

Jon Bjartnes i WWF Norge

Jon Bjartnes, fungerende leder for klima og energi i WWF Norge.

Foto: WWF-Norge / Ivan Tostrup

Jon Bjartnes, fungerende leder for klima og energi hos WWF Norge, mener det ikke bare er vår nordiske nabo vi med fordel kan ta lærdom av. Han forteller at britene akkurat nå diskuterer karbonbudsjetter for perioden 2028–32.

– De regner det som sannsynlig at britiske klimautslipp i 2030 vil ha sunket med 54 prosent sammenlignet med 1990, sier Bjartnes.

Der er den forpliktende klimaloven et viktig virkemiddel, fortsetter han.

– Britene vedtar forpliktende karbonbudsjetter for femårsperioder. Budsjettene fram til 2028 er altså vedtatt allerede – og viser alle og enhver både at utslippene skal ned, samt hvor mye de skal ned.

Ifølge et stortingsvedtak tidligere i år skal også Norge få en klimalov i løpet av denne stortingsperioden.

WWF mener den norske loven må følge den britiske modellen, og at også vi må skaffe oss forpliktende karbonbudsjetter langt fram i tid.

Jon Bjartnes / WWF Norge

Vil bli fossilfri

Den svenske statsministeren Stefan Löfven erklærte nylig i FN at Sverige tar sikte på å bli en av de første fossilfrie velferdsstatene i verden.

Så hvilke konsekvenser får det at Norge henger etter? Direktør Tore Furevik ved Bjerknessenteret mener Norge internasjonalt kan oppleves å ha en lite troverdig klimapolitikk, noe som gjør det enklere for andre land å også ha en «vente og se»-holdning.

Nasjonalt har det også konsekvenser. Venter en med å omstille samfunnet, er det andre land som vil oppnå innovasjon og alle nye arbeidsplasser som det grønne samfunn vil lede til.

Tore Furevik / Bjerknessenteret for klimaforskning

Mer tog

Jon Bjartnes hos WWF peker på flere ting som må på plass dersom Norge skal nå sine klimamål:

– Norge bør fjerne statlig satsing på å øke produksjonen av petroleum, og erstatte fossil energi med fornybar. Det må skje på transportsektoren gjennom mer tog, flere elbiler og elektrifisering av sjøfart der det er mulig, samt elektrifisering av plattformer i petroleumssektoren.

Norge sammenlignet med Sverige og Danmark

Utviklingen i klimagassutslipp perioden 1990 – 2012, Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Grå: Norge. Blå: Danmark. Oransje: Sverige. Datakilde: World Resources Institute.

Klimagassutslipp*

Norge

Danmark

Sverige

1990

46,21198787

66,16384633

68,37166794

1991

43,65980278

76,57131141

68,71931992

1992

46,43799169

70,61205649

71,4663859

1993

47,1448606

73,27652757

71,29214388

1994

48,26257751

77,08967466

73,50935586

1995

47,63564442

74,05963174

72,99900984

1996

48,40590987

87,361116

78,57770893

1997

50,09746932

77,95113026

72,41355801

1998

51,84910278

73,89508252

72,8908051

1999

53,59022023

70,58523078

71,54879018

2000

48,80963368

66,47761104

67,57830927

2001

49,37305507

67,52130287

66,88735238

2002

48,60212846

66,9247867

68,5452355

2003

51,39765384

72,29327853

69,42605461

2004

51,51510723

66,34739436

67,91223172

2005

50,13181862

62,62372019

64,51532284

2006

50,85814627

70,73643251

62,0163539

2007

51,08402592

66,14365483

60,21693296

2008

50,14681558

63,05109315

58,22462402

2009

49,18957723

60,54473147

55,11099108

2010

51,32138688

61,4707278

60,47367214

2011

49,60636454

56,03418749

56,80002874

2012

48,33185941

51,14177239

53,66864533

*Millioner tonn CO₂-ekvivalenter (uten arealbruksendringer og opptak i skog). Kilde: World Resources Institute.