Hopp til innhold

Forsker: Skoler truer ofte med barnevernet når foreldre klager

– Det er ganske alvorlig, sier professor i spesialpedagogikk.

Marie-Lisbet Amundsen

Marie-Lisbet Amundsen, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sør-Øst-Norge, har forska på skoleangst og fravær. Hun sier foreldre kan bli trua med barnevernet når de klager på skolen.

Foto: JOHN-ANDRE SAMUELSEN / NRK

Ingen har nøyaktig oversikt over hvor mange barn som har skoleangst, det vil si at de ikke greier å gå på skolen.

Rundt 22.000 elever i barne- og ungdomsskolen var borte fra skolen i minst en måned i 2018, viser en undersøkelse fra tidsskiftet Utdanningsnytt. .

Fravær

Ikke alle barn tør å gå på skolen. Det er ulike årsaker til det.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Professor i spesialpedagogikk Marie-Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge har forska på skolevegringsproblematikk.

– Barnevernet har blitt brukt som ris bak speilet når foresatte har klaga på undervisningstilbudet deres barn får.

ME-foreninga: – Opplever at de er «fritt vilt»

Blant dem som ofte har et stort fravær på skolen er barn og unge med ME.

I en undersøkelse har 25 prosent av de pårørende til barn med ME sagt at de har blitt trua med barnevern. Av enten skole, helsevesen eller andre aktører i hjelpeapparatet.

Mette Schøyen i ME-foreninga

Mette Schøyen i ME-foreninga.

Foto: Privat foto

Mette Schøyen, som er foreningas rådgiver for barn og unge, sier de ofte får henvendelser fra fortvilte foreldre.

Mange blir sjokkerte i møtet med skole og hjelpeapparat.

– Det virker som at hvis man er funksjonshemma, så er man «fritt vilt» for å bli utsatt for ei melding til barnevernet.

Foreldre frykter represalier

Sist helg fortalte NRK om 21 år gamle Sara som har slitt med skoleangst og derfor nesten ikke har vært på skolen siden 7. klasse. Hun hadde så høyt fravær at familien ble meldt til barnevernet.

Skolene er en av de tre aktørene som melder flest saker til barnevernet. 12 prosent av alle meldingene de får inn kommer fra skolene. Kun politiet og barnevernet sjøl melder inn flere saker.

Schøyen forteller at de vet om foreldre som frykter represalier når barnet er for sykt til å være på skolen. ​​

– Foreldre forteller oss at de er så redde for å bli meldt til barnevernet at de presser barnet av gårde. Også fører bare det til ei forverring av sykdommen hos barnet, sier Schøyen.

FFO: – En forferdelig situasjon å havne i

ME-foreninga er med i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon FFO. Der har de danna et eget nettverk for barnevern

Erfaringene de har er at skolene og barnevernet i noen tilfeller verken forstår eller tar diagnosene på alvor. Eller lytter til spesialistenes vurderinger.

Berit Therese Larsen, FFO, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, interessepolitisk leder

Berit Therese Larsen ved FFO.

Foto: Lars Opstad / Lars Opstad

– Når skolen ikke lykkes med tilrettelegging rundt eleven, legges skylden for at eleven ikke kommer på skolen ofte på foreldrene.

Det må være en forferdelig situasjon å havne i, sier interessepolitisk leder i FFO Berit Therese Larsen.

Opplever å bli trua med barnevernet

Professor Amundsen har i sin forskning har blant annet intervjua 40 foresatte til elever som strever med skolevegring.

Femten av dem hadde opplevd at skolen har sendt bekymringsmeldinger til barnevernet. Mens andre har opplevd å bli trua med barnevernet.

Amundsen mener skolen må anerkjenne foreldre som de viktige samarbeidspartnere de er.

– Samarbeid blir vanskelig dersom skolen melder familien til barnevernet i stedet for å stille spørsmål ved hva som er galt med skolemiljøet når elever engster seg for å være der. Det er ganske alvorlig.

I samtlige saker i hennes undersøkelse ble sakene henlagt fra barnevernets side. I alle sakene konkluderte de med at hjemmet var bra. Amundsen mener barnevernet unndrar seg ansvar i etterkant.

– De burde si klart fra at skolen må ta ansvar og ordne opp. I stedet sier de bare at saka er henlagt, og at dersom det er grunn til ny bekymring så må skolen sende inn ny melding.

En slik beskjed gjør at foreldrene vegrer seg for å klage på tilbudet på nytt, sier Amundsen.

Rektor: – Vi har endra prosedyrene

NRK har vært i kontakt med flere rektorer som sier barnevernet er en av flere viktige samarbeidspartnere når elever har høyt fravær.

I Fauske kommune i Nordland var det tidligere vanlig å varsle barnevernet på automatikk når fraværet ble for høyt. Fra 2018 praksisen endra.

– Etter X antall fraværsdager så gikk det melding til barnevernet. Det gjør det ikke lengre, sier rektor ved Vestmyra skole. Nå samarbeider vi mer med foreldrene, sier rektor Karl-Inge Borgen.

Rektor Mette Vassbotn Edvardsen ved Mørkvedmarka skole i Bodø

Rektor Mette Vassbotn Edvardsen ved Mørkvedmarka skole.

Foto: Privat foto

Ved Mørkvedmarka i Bodø melder de saker til barnevernet når de er bekymra for et barn, ifølge rektoren.

– Dersom det er vold, rus eller overgrep melder vi direkte til barnevernet. Dersom det er andre bekymringer tar vi alltid et møte med foresatte der vi går gjennom meldinga, sier rektor Mette Vassbotn Edvardsen.

Statssekretær: Høyt fravær alene ikke grunn til å varsle

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Anja Johansen

Anja Johansen (V), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Statssekretær Anja Johansen (V) sier det kan være ulike årsaker til at barn vegrer seg for å gå på skolen. Det betyr at hvert enkelt tilfelle også kan kreve ulik oppfølging.

– Skolen har et generelt ansvar for å sørge for at eleven får opplæring tilpassa deres evner og forutsetninger. I tillegg skal skolen sørge for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, sier hun til NRK.

Johansen sier alle som jobber med barn og unge og som er reelt bekymra for at noe er galt i et barns livssituasjon, skal melde fra.

– Samtidig er ikke langvarig skolefravær i seg selv en grunn nok til at barnevernet skal varsles. Det er skolens mistanke om, eller bekymring for, at det i barnets livssituasjon finnes bakenforliggende årsaker til fraværet som utløser opplysningsplikt til barnevernet.