Mener thorium kan fikse energikrisen: – Galskap å ikke satse på kjernekraft

– Vi kommer aldri å klare det grønne skifte uten kjernekraft.

Det sier professor ved NTNU, Jan Emblemsvåg.

Han mener at vi nå må diskutere den grønne omstillingen, og tørre å ta en reell diskusjon om kjernekraft i Norge.

– Vi må få vekk fra all synsingen. Skal vi nå Norges klimamål må vi diskutere kjernekraft, så enkelt er det, sier Emblemsvåg.

Konkret tenker professoren på saltsmeltereaktorer basert på grunnstoffet thorium.

Norge har den tredje største forekomsten av thorium i verden og kan i teorien erstatte all norsk energiproduksjon i 2000 år.

Aldri vært mer aktuelt

For å kunne fortsette å forbruke som vi gjør, samtidig som klimagassutslippene må reduseres, trenger verden alternative energikilder.

Debatt om kjernekraft dør raskt ut i Norge, tross for at temaet aldri har vært mer aktuelt enn nå.

Krig i Europa, klimagassutslipp, høye strømpriser og mangel på kraft aktualiserer igjen kjernekraft som en løsning.

Utfordringene med dagens kjernekraft er at det dannes atomavfall, som må håndteres og lagres. Og mange er bekymret for konsekvensene hvis noe går galt.

Professor Emblemsvåg mener derfor at saltsmeltereaktorer basert på grunnstoffet thorium er svaret. Han sier at med denne teknologien vil det negative med kjernekraft være ikke-eksisterende.

Fullstendig sikker

– En saltsmeltereaktor er fullstendig sikker. Den er like sikker som at gravitasjonslovene fungerer, hevder Emblemsvåg.

Han forklarer at en reaktor av denne typen hviler på høy temperatur og når den brukes går temperaturen ned. Den vil aldri nå et kokepunkt og dermed vil man aldri få en kokesituasjon, som man kan få i gamle kjernekraftverk.

– Det genererer også mye mindre avfall, de beste tallene jeg har sett sier 98 prosent mindre avfall enn dagens kjernekraftverk. Avfall fra et slikt anlegg er mikroskopisk sammenlignet med sol- og vindkraft, forteller han.

Verdt mer enn olje og gass

Emblemsvåg forteller at verdien av Norges thorium er titalls gangen større enn all olje- og gassinntekter Norge har hatt til nå.

Og reagerer på at politikerne ikke ønsker en sterk debatt velkommen.

– Tenk det! Nok energi til å drive Norge i 2000 år, også sitter det folk i Oslo som sier at dette skal vi ikke diskutere? Det er fullstendig galskap, argumenterer Emblemsvåg.

Han mener at ved å bygge ut kjernekraftverk med saltsmeltereaktorer på thorium, vil man få en kostpris på 30 øre kilowattimen, noe som er lavere enn å produsere vannkraft. Siden kjernekraftanlegg ikke er væravhengig vil man ha en stabil strømpris i hele landet.

– Kjernekraft er den mest demokratiske kraften som finnes. Thorium finnes over hele jorda, det kan bli slutt på at noen få land kan dominere bransjen.

Professor Emblemsvåg forklarer at vi har nok uran på jorda til å drive energiforbruket til menneskeheten i 4 milliarder år dersom man bruker moderne kjernekraft.

– Det er den eneste løsningen vi har for å få en stor endring i CO₂-utslippene på jorda.

Langt frem i tid

En som ikke deler entusiasmen til Emblemsvåg er Ole C. Reistad, leder ved avdeling for Miljøsikkerhet og strålevern ved Institutt for energiteknikk.

Reistad mener det er en veldig lang vei å gå før saltsmeltereaktorer kan tas i bruk.

– Hvis teknologien hadde vært der ville det vært en bra løsning, men det er veldig langt frem i tid. Og det er det viktigste argumentet mot saltsmeltereaktorene, sier Reistad.

Han mener det aller meste mangler for å kunne realisere Emblemsvåg ideer.

I en såkalt saltsmeltereaktor vil brenselet være flytende. Det flytende avfallet har vi ennå ingen løsning for å lagre, mener han

Vi har heller ikke funnet materialer som holder mot salt over lengre tid.

– Dette er ikke fremtiden. Det er for mange uløste spørsmål knyttet til sikkerhet og håndtering av avfall, sier Reistad.

Kunnskapshull

I 2008 ble det gjennomført en utredning om muligheter og risiko knyttet til bruk av thorium til energiproduksjon i Norge.

Olje- og energidepartementet ga Norges forskningsråd i oppdrag å sette ned et utvalg som skulle lage en slik utredning. Det var også året USA la åpent ut sine forskningsresultater på thorium og saltsmeltereaktorer.

Det ble satt av penger i statsbudsjettet for 2015, men ble tatt ut i det reviderte.

– Vi har altfor lite kunnskap om dette. Det å drive innovasjon på ting som kan ha konsekvenser for omgivelsene tar tid, noe vi ikke har for å løse energiproblemet, sier Reistad.

Kan klare det før 2030

Her er Emblemsvåg uenig med Reistad. Han sier at noen kunnskapshull er det, men at vi er kommet mye lengre enn vi var da vi startet med olje- og gass i 1969.

– Hvis vi kjøper ferdige reaktorer fra andre land, leier inn kompetansen til vi får bygd oss opp kan vi ha et slikt anlegg klart til 2030, sier Emblemsvåg og tilføyer at dette er ikke noe man driver med halvhjertet.

– Vi er nødt å bygge opp undervisning, utvikling og forskning. En stor industri, men det er det jeg mener vi trenger etter olje og gass. Men da må vi debattere det, sier Emblemsvåg.

Frp vil forske på thorium

I Frps partiprogram står det skrevet at de ønsker mer forskning på thorium som brensel til kjernekraftanlegg. Noen tar også til ordet for at det må diskuteres om vi skal bygge kjernekraftanlegg i Norge.

Stortingsrepresentant Dagfinn Olsen fra Nordland tror på sikt at vi blir nødt å ta i bruk kjernekraft i Norge.

– Vi ser det i landene rundt oss og vi må være åpne for det her også. All erfaring viser at det svært sjelden er noe fare.

Olsen sier at også Frp savner en skikkelig debatt om kjernekraft og alternativene.

Han mener at det må være en del av det totale regnestykket skal man løse fremtidens energibehov uten olje, gass og kull.

– Vi kan ikke være så blåøyd at vi kan ødelegge norsk natur med vindparker ukritisk, men skal ikke vurdere noe som andre nasjoner har gjort over flere generasjoner, sier Olsen.