Nå spør forskerne ved Nordlandsforskning om den sterke sentraliseringen av grunnskolen setter barnas helse på spill.
I en ny rapport har de gjennomgått norsk og internasjonal forskning på området. Konklusjonen er at skoleskyssbarna har flere helseplager enn andre barn.
Ryggplager, dårligere kondisjon og overvekt er mer vanlig enn blant dem som sykler eller går til skolen.
– Antall unger i Norge som i dag må ha skoleskyss har økt enormt de siste 25 årene, forteller seniorforsker Karl Jan Solstad - én av to forskere bak rapporten «Meir skyss - mindre helse?».
Ifølge rapporten har om lag 50 skoler i Norge årlig blitt lagt ned siden midten av 90-tallet. Dermed må 4000 flere barn fraktes med buss til og fra skolen.
– Disse elevene får jo ikke den naturlige og påtvungne bevegelsen som det er å gå et kvarter eller mer til skolen. De blir fratatt viktig mosjon. Når skoler skal legges ned er det økonomi, og ikke elevenes helse, som blir vektlagt, hevder Solstad.
– Kan bli dyrt på sikt
Forskerne håper rapporten kan få kommunepolitikere til å tenke mer over de fysiske konsekvensene av skolenedleggelse.
Solstad nevner ryggplager, stivere hofteparti, hodeverk og kvalme som helsemessige konsekvenser av skyssordningen.
– De plagene du har i ungdomsårene har lett for å vedvare, viser forskning. Både når det gjelder fedme og ryggplager. Dette koster mye på helsebudsjettene, og kan gi store økonomiske konsekvenser på lengre sikt.
– Det hensynet blir ikke tatt når kommunen skal få budsjettet til å gå opp fra år til år, fortsetter han.
Deler bekymringen
Utdanningsdirektør i Nordland, Guri Adelsted Iversen, deler bekymringen. Hun understreker likevel at det er opp til den enkelte kommune å velge sin skolestruktur.
– Å legge ned en skole er et valg man gjør. Når skoleskyss blir eneste alternativ er det jo grunn til å være bekymret for at ungene ikke får den aktiviteten de ellers ville ha fått.
Utdanningsdirektøren sier det har vært «veldig mange skolenedleggelser de siste årene» bare i Nordland, men at hun ikke har grunnlag for å si at det har vært for mange.
– Det bor færre unger på mindre plasser og dermed er det mindre lønnsomt å drive små skoler. Uansett er barnas helse en av de viktigste faktorene og det bør veie tungt i en slik prosess, avslutter Iversen.