– En av utfordringene i år er at det har blitt fisket store mengder fisk, sier Birger Willumsen som er koordinator for vinterfisketilsynet i Nordland.
Og Willumsen overdriver ikke. Norske fiskere dro inn fisk for omlag to millarder kroner i løpet av årets to første måneder.
Mattilsynet ser nå det de mener er et økt fokus på kvalitet i næringa.
– Vi har sett at fiskemottakene har fokusert på dette, noe som også har nådd ut til fiskerne og fiskebåtene. Vi mener å se en positiv trend sammenlignet med tidligere.
- Les også: – Norske matbutikker oppbevarer fisken feil
- Les også: Tidspress truer ryktet til norsk fisk
Har skjerpet seg
Næringa satte i fjor fokus på renhold og rutiner, etter flere rapporter om avvik.
– Vi opplever at det har blitt bedre siden i fjor og at næringen tar dette på alvor. De har grepet fatt i forhold til hygiene og kvalitet på fisk, forteller Willumsen.
Han forteller også at i forhold til system på logistikken er situasjonen bedre i næringa i år sammenlignet med i fjor.
– Fiskerne planlegger slik at de greier å ta unna fisken på en forsvarlig måte.
– Kommer ikke unna hygienetrøbbel
Men noen fiskemottak har midlertidig måttet stanse driften, for å vaske anlegget ned.
– Det er en håndfull fiskemottak i Nordland som har fått umiddelbar stenging grunnet dårlig hygiene og manglende renhold. Dette løser de ved å stoppe og stenge ned og vaske mottaket.
Willumsen understreker at Mattilsynet ikke tror de noen gang vil komme helt unna situasjoner hvor brudd på god hygiene finner sted, men at dette er noe tilsynet ønsker å redusere kraftig.
Må begrense magemålet
I vinter har Mattilsynet satt et stort fokus på fiskebåtene. Ifølge Willumsen blir ikke noe produkt bedre enn det var i foregående ledd.
– Utfordringene er, når det er mye fisk, at fiskerne har tid til å bløgge, og plass til å la fisken blø ut. Og at de etterpå har kapasitet til å oppbevare fisken under ordnede forhold i rommet inntil den blir levert på land.
En rapport fra Nofima som kom ut i 2013, viste at kvaliteten på fisken i fjor jevnt over ikke var god nok. Store fangster fra store båter oppfattes generelt å ha dårligere kvalitet.
Det gode fisket som har vært så langt i år, har gitt en enorm økning i hvor mye fisk som tas opp. Dette kan også by på utfordringer.
– For noen fiskere og båter handler det om magemål, å ikke sette mer bruk i sjøen enn det man kan ta hånd om, sier Willumsen.
Kravet øker med kvantiteten
Søndag 2. mars dro fisker Kyrre Brun 2,5 tonn skrei på bare tre og en halv time i beste sendetid på NRK2. Og det er ingenting som tilsier at det Brun opplevde hva kvantitet angår var unormalt.
Fiskerne dro fisk for 400 millioner kroner mer i løpet av januar og februar i år sammenlignet med i fjor. Og dette stiller krav til den landbaserte delen av næringa.
– Trenden er nå at mesteparten av fangsten blir levert usløyd på land. Da skal det være rom for det i båten slik at man unngår trykkskader og bukskader. Så skal mottaksanlegget ha tid og rom for å ta imot. Dette er jo mat, sier Willumsen.
– Hva er problemet med at fisken ikke blir blødd ut ordentlig i båten i forhold til kvalitet?
– Det er at blodet blir værende igjen i fiskekjøttet i den videre prosessen. Du vil få en mye dårligere filét, og et dårligere produkt. Dermed blir det dårligere menneskemat.
- Les også: – Kunne tjent 130 millioner kroner mer på norsk fisk
- Les også: Norsk tørrfisk opp i Champagne-klassen
– De setter sin ære i arbeidet
Willumsen har ingen forståelse for fiskerne som fisker mer enn de kan takle fordi de ser at havet koker.
– Når vi ser hvor alvorlig de som vil tas seriøs i bransjen tar oppgaven sin, har jeg ingen forståelse for de som ikke tar dette på alvor.
Willumsen sier de som ikke tar arbeidet med å bedre kvaliteten på fisken er i mindretall.
– Det virker som om de aller fleste setter sin ære i å gjøre fisken til den beste maten på markedet.