Telledrama i Nordland: – En slik dramatikk har vi ikke opplevd

Dramatisk sluttspurt på stemmetellingen i Nordland fører til en dominoeffekt over hele landet.

Lise Wærnes Nilsen, valgansvarlig i Nordland fylkeskommune.

Lise Wærnes Nilsen er valgansvarlig i Nordland fylkeskommune. Hun har ansvaret for den siste tellingen av stemmene fra Nordland.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Dette er mitt fjerde valg, og en slik dramatikk har jeg ikke opplevd. Det nærmeste vi har vært er ved fylkestingsvalget, hvor personstemmer har gjort at to kandidater har byttet plass.

Det sier Lise Wærnes Nilsen. Hun er valgansvarlig i Nordland fylkeskommune.

I dette øyeblikk sitter fylkeskommunens ansatte og gjennomfører den siste tellingen av stemmene i Nordland. Resultatet her kan få store konsekvenser for fordelingen av de såkalte utjevningsmandatene i hele landet.

Årsaken?

Sent innkommende forhåndsstemmer fra utlandet og andre kommuner. Kristine Brekke Jørgensen, kommunikasjonssjef i valgdirektoratet forklarer:

– Disse stemmene blir sendt til hjemkommunen innen tirsdag etter valget kl. 17. Først da kan kommunene begynne å telle disse sent innkommende forhåndsstemmene. Det er stemmer som fram til da ikke har vært en del av valgresultatet.

Jublet for tidlig?

– I år ser vi at det har vært et større volum enn tidligere. Årsaken er jeg usikker på, men det er nok det som har ført til endringen, sier Nilsen.

Her telles samtlige stemmer i Nordland en siste gang.

Her telles samtlige stemmer fra Nordland en gang til. Når det er gjort, kan man slå fast at valgresultatet er endelig.

Foto: Petter Strøm / NRK

Dermed kan de se ut til at flere politikere jublet for tidlig. For stemmetellingen i Nordland får konsekvenser for hvem som kan se fram til fire år på Stortinget.

På valgnatta så det ut til at tre kvinner kunne ende opp med utjevningsmandatene. Men tellingen av de de sent innkommende forhåndsstemmene gjør at det nå er tre menn som ligger an til å få plassene. Lans plass på Stortinget krevde 36.700 stemmer – mens Irene kom inn med 4900 velgere i ryggen

Rettferdig

– Det er det mest kompliserte delen av politikken. Dette er ren matematikk og man har store matematiske modeller som regner det ut. Dette er reelt og virkelige forskyvninger. De er basert på matematikk og de er basert på at det skal bli mest mulig rettferdig, sier politisk kommentator i Avisa Nordland, Stein Sneve, og fortsetter:

– Det får ingen ringvirkninger når det gjelder sammensetninger av Stortinget, men det som endres er hvilke fylker de kommer inn fra.

Stein Sneve.

Stein Sneve er politisk kommentator i Avisa Nordland.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr / NRK

Og ifølge Sneve har det vært svært jevnt.

– Natt til tirsdag var rundt 1000 stemmer igjen å telle i Nordland. Da konkluderte vi med at Høyre høyst sannsynlig ville få det siste mandatet, mens SV ville få utjevningsmandatet. Av de 1000 stemmene har SV fått så mange at de har gått forbi Høyre, og fått det siste faste mandatet, sier han.

Dominoeffekt

Nå ser det altså ut til at SVs Mona Fagerås får et distriktsmandat i Nordland.

Dette mandatet hadde frem til nå tilhørt Høyres Marianne Kvensjø, som nå ser ut til å havne utenfor tinget.

Fagerås var egentlig inne på utjevningsmandat, men siden hun nå er inne på direktemandat, får det konsekvenser.

Endringen i Nordland fører til at Høyre skal ha et utjevningsmandat, noe partiet da får med Hårek Elvenes i Akershus.

At Høyre får utjevningsmandatet i Akershus fører imidlertid til at Solveig Schytz fra Venstre mister plassen der.

Venstre skal likevel ha et utjevningsmandat, noe som fører til at André Skjelstad fra Nord-Trøndelag kommer inn, men på bekostning av Rødts Hanne Lise Fahsing.

Rødt får likevel et annet utjevningsmandat og ettersom det i Nordland ikke er besatt, går det til Geir-Asbjørn Jørgensen.

Ikke første gang

Og det er ikke første gang at den gamle regla om at hver stemme teller, faktisk er helt sann. I 2012 var SV-topp Marius Jøsevold 100 stemmer fra en stortingsplass. I 1977 avgjorde 50 glemte SV-stemmer fra Narvik hele det norske stortingsvalget.

Etterkrigstidens mest spennende valg ble det kalt, da en konvolutt med SV-stemmer blant stemmene fra Arbeiderpartiet. Konvolutten sikret 142 stemmer i overvekt til Hanna Kvanmo og SV, dermed var det igjen sosialistisk flertall i Norge.