Forfatter i ny bok: – Det hadde ingen konsekvenser å være overgriper

– «Liv» er en jeg har fått enormt stor respekt for. Hun plasserer skylden der den hører hjemme, og er tydelig på at hun ikke er et offer, forteller Anne-Britt Harsem.

Forfatteren forteller historien om «Liv» i boka «Den mørke hemmeligheten i Tysfjord».

Liv var den første i den såkalte Tysfjord-saken, som fikk fortelle sin historie for retten.

– Det jeg husker er vold og slåssing og blod, sa hun i Ofoten tingrett i april 2017.

Kvinnen i 30-årene ble utsatt for overgrep av sin egen far gjennom flere år, og saksøkte Tysfjord kommune fordi hun mener kommunen ikke satte i gang nok tiltak for å hjelpe henne.

En overgrepskultur

I juni 2016 sto elleve personer frem i VG Helg og fortalte om en langvarig og dyptliggende overgrepskultur i den lille kommunen Tysfjord i Nordland.

Like etter ble det igangsatt en politietterforskning som skulle avdekke 151 saker som omhandlet seksuelle overgrep. 43 var voldtektssaker, mens 40 saker omhandler seksuell omgang med barn under 14 år. De eldste sakene er datert helt tilbake til 1954, og svært mange av dem er foreldet.

Gjennom flere samtaler med Liv har Harsem forsøkt å leve seg inn i kvinnens historie, og forteller boka i jeg-form.

– Jeg har følt traumene hennes på min egen kropp, og setter ord på det, forteller Harsem, som sier det har vært en svært krevende prosess, fordi hun ikke var klar over hvor grove overgrepene var.

Hvorfor plukker ikke storsamfunnet opp overgrepene?

Ut fra dokumentasjonen hun sitter på, og samtalene Harsem har hatt med Liv, synes hun det er vanskelig å tro at folk ikke har visst at dette har foregått.

– Det var så gjennomsiktig og tydelig. Klart mange visste om det, om så ikke omfanget og helheten, så må de ha sett at dette var et barn som var utsatt for alvorlig omsorgssvikt, sier Harsem.

Hun har et inntrykk av at mange velger ikke å melde fra om bekymringer knyttet til overgrep, fordi de ikke ønsker problemer i eget liv, og heller håper at andre melder fra. Og i små samfunn, med mange nære relasjoner, er det desto vanligere at overgriperen står en nær.

Harsem har også spurt seg selv hvordan slikt kan foregå over lang tid, uten at storsamfunnet tar tak i det.

– Inntrykket jeg har fått er at det ikke hadde konsekvenser å være overgriper i dette samfunnet. Når ingen ble tatt eller dømt kunne dette blomstre over tid, sier hun, og legger til:

– Jeg sitter med omfattende dokumentasjon, der det kommer fram at spørsmålet om Liv kunne ha blitt utsatt for overgrep, var et tema minst to år før hennes far ble tatt og dømt, sier Harsem.

Håper boka når fram til overgriperne

Harsem har tidligere skrevet trilogien om Alvdal-saken, der fire barn ble seksuelt misbrukt av flere voksne i Alvdal. Selv mener hun Alvdal- og Tysfjord-saken har flere likheter.

– Vi har et godt hjelpeapparat og gode lover og regler i Norge. Jeg tror flaskehalsen er menneskene som skal sette dette ut i praksis. Det er ikke bare i Tysfjord at folk snur ryggen til, sier Harsem.

Hun håper boka kan gjøre flere bevisste på at alle har et ansvar for å gripe inn og hjelpe barn som ikke har det bra. Men hun håper også den kan nå fram til overgriperne.

– Slik at overgripere, og de som har tanker eller ønsker som ikke bør være der, forstår omfanget av skadene de påfører et annet menneske, sier Harsem.

Ofoten tingrett har to ganger frikjent Tysfjord kommune i forbindelse med Tysfjord-saken. Harsem sier hun registrerer kjennelsen, men synes det hele er uforståelig.

– Faktisk helt ubegripelig, for en erstatning ville betydd uendelig mye for ofrene, og for Liv, sier hun.

I Tysfjord kommune har de siden 2016 jobbet med temaet vold og seksuelle overgrep. Ordfører Tor Asgeir Johansen har tidligere sagt til NRK at han «mer opptatt av hva som skjer nå enn å spekulere i fortida».

– Når vi snakker om alt det vonde, så må vi hele tiden ha målsetting om at sånn skal vi ikke ha det. Nå skal vi få ryddet unna, det skal være fint i lokalsamfunnene.

Les: «Liv» tapte erstatningssaken mot Tysfjord kommune: – Sårt å ikke bli hørt