Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har kommet med anbefalinger om strengere regulering. DN vil etter alt å dømme presentere et forslag som i praksis kan bety slutt på sjølaksefisket i mange fjorder og midlertidig stans i laksefisket også i en del elver.
Sjølaksefiskerne på den ene siden og elveeiere og sportsfiskere på den andre siden står steilt imot hverandre i kampen om villaksen.
Elveeierne og sportsfiskerne vil ha sterke begrensninger – helst forbud – for laksefisket i sjøen, slik at mest mulig laks kommer opp i elvene. Sjølaksefiskerne prøver å forsvare et tradisjonsrikt fiske som er knyttet til grunneierrett langs fjordene, og som i hvert fall tidligere har gitt betydelige næringsinntekter.
Dette fisket foregår med kilenot, og i Finnmark også med krokgarn.
På vikende front
Sjølaksefiskerne har lenge vært på vikende front, delvis på grunn av de argumenter miljømyndighetene legger til grunn for reguleringene, og delvis på grunn av elveeiernes og sportsfiskernes økende politiske innflytelse.
Ett argument mot laksefiske i sjøen er at dette fisket i større eller mindre grad foregår på blandede bestander, og dermed også kan føre til fangst av laks som hører til i vassdrag der bestanden er liten eller kanskje truet.
Et annet argument bygger på at DN hevder å ha grunnlag for å fastslå gytebestandsmål for de enkelte elver, det vil si hvor mye laks som må gyte for å opprettholde en bærekraftig bestand i vedkommende elv.
Elveeierne, representert ved organisasjonen Norske Lakseelver, hevder i tillegg at sportsfisket i elvene er samfunnsøkonomisk mye mer lønnsomt enn sjølaksefisket. Begrunnelsen for dette er de leieinntekter sportsfiskerne er villige til å betale for å få fiske i elvene og den næringsvirksomhet som er knyttet til utleie av fiskerettigheter.
UENIGHET: Sportsfiskere og sjølaksefiskere er uenige om hvordan villaksen skal forvaltes.
Foto: Terje Marøy / ScanpixTo dager i uken
Det reguleringsforslaget som DN nå er i ferd med å sende på høring, bygger blant annet på innspill fra fylkesmenn og organisasjoner med interesser knyttet til villaksen.
Uttalelsene fra fylkesmennene peker i retning av enda strengere reguleringer, særlig i sjølaksefisket.
Fylkesmannen i Nordland foreslår for eksempel å redusere den ukentlige fisketiden fra fire til to døgn, og forbud mot fiske i Vefsnfjorden og flere andre fjorder i fylket.
– Må bidra likt
Fylkesmannen i Finnmark foreslår sterk begrensning av sjølaksefisket, men er også opptatt av den betydningen dette fisket har for samisk samfunnsliv og næringsliv. Særlig gjelder dette laksefisket med tilknytning til Tanavassdraget.
«Fylkesmannen mener at det vil virke mot sin hensikt å redusere beskatningen i sjøen uten at den samtidig blir redusert i Tanavassdraget,» skriver Fylkesmannen i Finnmark i sitt innspill til DN.
Begrunnelsen for dette standpunktet er at «opptil ni av ti laks som blir spart i sjøen, blir fanget når den kommer opp i vassdraget».
Fylkesmannen legger til grunn for sitt forslag at «alle grupper må bidra noenlunde likt til reguleringen».
Norske Lakseelver på sin side ber DN om «en sterk reduksjon i sjølaksefisket» og krever at fisket med krokgarn fra 2010 blir forbudt i Finnmark som i resten av landet.
