– Enkelte steder ser vi reduksjon i avlingene på opp mot 46 prosent. I og med at dette er gjess som er fredet internasjonalt, har vi ikke mulighet til å felle dem, sier Jensen.
Den store gåseinvasjonen i Vesterålen har så vidt begynt. Den første gåsa satte seg nylig på den dyrkede marken til Jensen. Bonden forklarer at det er ulike arter som står for problemet.
– Grågåsa kommer tidlig på våren, og blir her hele sommeren. Den beiter og tråkker ned marka og skiter i fôret. På enkelte områder blir det helt rensket for gress.
- Slik ser det ut når en havørn skremmer opp nær 1500 hvitkinngjess. Video: Johnny Bakken.
Hån
En annen art som lager problemer, er en art som heter hvitkinngås. En gås som allerede har ankommet, og som sammen med kortnebbgåsa flyr videre for å hekke på Svalbard senere i vår.
Hele 20 000 gjess kan lande i regionen på en og samme dag.
– Det er vi bønder som tar kostnadene med å gi gåsa mat. Det er ikke rett, for det er ikke vi som har fredet den. Det er det staten som har gjort, og da må de også ta sin del av ansvaret.
Jensen forteller at han får økonomisk kompensasjon for mellom en tredjedel og en fjerdedel av skadene.
– Det er nesten som om at man kan kalle dette en hån. Vi føler oss nesten trengt opp i et hjørne, der vi må begynne å jage på dyrene, noe som vil kreve hardt og intensivt arbeid.
Sulte gjess skaper trøbbel for bøndene.
Foto: Johnny BakkenReviderer planen
Seksjonsleder Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland forteller at det akkurat nå jobbes med å revidere forvaltningsplanen for gås. I dette arbeidet er både kommuner og næringsorganisasjoner i Vesterålen involvert.
Planen vil si noe om kompensasjonsordninga og hvilke arealer man ønsker beitende gås og ikke, sier Vatne.
– Man kan for eksempel sette av egne områder for gåsa, og iverksette skremmetiltak der man ikke ønsker beitende gås, forteller han, og legger til at det tidligere er gjort mye forskning for å kartlegge gåsebestanden.
Forpliktelser
Seksjonsleder Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland er kjent med problemstillingen.
Foto: Øystein Nygård / NRKSeksjonslederen påpeker videre at når det gjelder grågås, så er dette en jaktbar art, og at det dermed her kan være noe å hente ved å effektivisere jakta.
– Kortnebbgåsa er en jaktbar art den også, men befinner seg ikke i Vesterålen under jakttida.
Vatne sier at en del forhold tyder på at gåseartene begynner å nå en god bestand, og at det generelt ikke er ønskelig at en bestand får vokse seg til himmels.
– Samtidig er forvaltningen også et internasjonalt samarbeid, hvor vi har en del forpliktelser, sier Vatne.
